Herold

Mens tilskuddssoner tidligere har splitta Bondelaget, var det i år så bred støtte til vedtaket at det ble klappet gjennom Bondetinget.

(BONDEBLADET/VANG): Innlandet Bondelag ville ha Bondetinget til å sikre fortgang i å rette opp problemer for folk som er plassert i feil tilskuddssoner. Dette har i mange år vært en kontroversiell sak i Bondelaget, hvor fylkeslag fra ulike deler av landet mange ganger har stått mot hverandre. Denne gangen var det annerledes. Dagen før årsmøtet begynte var Bondelaget samla i representantskapet, og der var de blitt enige om en løsning.

– Vi har noen områder i Norge som har produksjonsforhold som avviker vesentlig fra de forutsetningene som ligger til grunn for dagens soneinndeling. Vi er fullt klar over hvor krevende denne saken kan være å løse, og at det ikke nødvendigvis er noen klar fasit der, og at det er gjort en del kunnskapsbygging rundt problematikken allerede. Likevel er det vår jobb som tillitsvalgte å løfte de sakene og utfordringene som medlemmene står i, sier Bjørn Olav Søndrol fra Innlandet Bondelag som selv dyrker potet og løk 680 meter over havet i Valdres.

Smartembed for https://www.bondebladet.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=96388

Arbeidsgruppe

I årets jordbruksavtale ble det bestemt at en arbeidsgruppe skal se på hva som er driverne for at noen områder har svak utvikling i landbruket, og utrede aktuelle tiltak for å snu utviklingen. Innlandet ville at denne gruppa skulle se på områder der faktisk produksjon ikke samsvarer med det tilskuddssonene legger opp til at skal produseres der.

Søndrol sa Innlandet er fornøyde med at styret anerkjenner utfordringen knytta til målretting av tilskudd og behov for mer treffsikre ordninger, og at de delte bekymringa for utviklinga i områder med svakere produksjonsgrunnlag.

– Samtidig mener vi at innstillinga fra styret flytter diskusjonen kun over på sårbare områder og regional utvikling. Det er et veldig viktig tema som vi støtter fullt og helt i Innlandet, men det er ikke nødvendigvis det samme spørsmålet Innlandet har reist. En region kan ha svak utvikling selv om soneinndelingen treffer godt. Motsatt kan et område ha aktive bruk og god utvikling i regionoversikten, samtidig som forutsetningene i deler av regionen avviker vesentlig fra forutsetningene som ligger til grunn for dagens soneinndeling, sier Søndrol.

Her fant repskapet sammen, og Innlandet støttet innstillinga fra styret med et tillegg.

– Derfor støtta vi styrets forslag til vedtak i repskapet, men da med at vi fikk med et tillegg fra Innlandet for å ivareta problemstillinga vi har reist, og samtidig sikre en enda mer helhetlig gjennomgang av problematikken i arbeidet som nå ligger an til å igangsettes, sier Søndrol.

Sammensatt

Bodhild Fjelltveit, 1. nestleder i Norges Bondelag, la fram saken for årsmøtet og takket Innlandet for å ha reist den.

– Målet er ikke først og fremst rettferdighet for meg som enkeltprodusent, men å bruke de landbrukspolitiske virkemidlene mest mulig effektivt for å nå de landbrukspolitiske målene. Da er et sentralt utgangspunkt for dette arbeidet utviklingen i sårbare områder: Områder vi ser areal gå ut av drift, antall bønder reduseres og leveransen av antall kilo og liter går ned. Sånne områder finner vi i hele landet, men det er noen områder som skiller seg mer ut enn andre, sier Fjelltveit.

Hun viste til både rapporten fra Anders Huus og mange innspill de har fått fra lokallaga, som viser at det er mange ulike årsaker til utviklinga i et område.

– Hva jorda er best egnet til å produsere vil i seg selv ikke være tilstrekkelig for å lage et system som skal utjevne forskjellene. Samtidig er det ganske klart at en ren justering av kartet, det vil ikke treffe godt nok hverken på det Innlandet løfter eller det andre fylker trekker fram. Her vil grensene måtte gå et sted, og hvis en retter opp en skjevhet, vil det sannsynligvis oppstå nye, sier Fjelltveit.

Vedtaket skal ikke bare se på tilskuddsordninger, men også andre faktorer. Tillegget fra repskapet er at styret også skal følge opp problemstillinger knyttet til hvordan gjeldende soneinndelinger treffer faktiske produksjonsforhold, og vurdere hvordan områder med vesentlige avvik kan fanges bedre opp i virkemiddelsystemet.

– Vi må ha et bredere perspektiv enn at det kun knyttes til tilskudd, sånn at vi bedre kan forstå driverne bak utviklingen og treffe bedre med tiltakene. Det må jo være målet, og treffe best mulig, sier Fjelltveit.

– Det handler ikke bare om sårbare områder, det handler og om hvordan dagens soneinndeling treffer de faktiske produksjonsforholdene og hvordan områder med vesentlige avvik bedre kan bli fanget opp av virkemiddelsystemet. Alt dette må vi følge opp systematisk, både i organisasjonen og politisk over tid, sier hun videre.

Vedtaket ble vedtatt med akklamasjon.

Vedtaket