Polartragedien i Svenskhuset: Døde menn i sengene, urørt matlager og en advarsel på døren. Slik ble Svalbards mest kjente gåte løst.

Dødens hus på Svalbard

Hvordan kunne 17 unge, sterke menn dø mens de overvintret i et nybygget hus fullt av mat og brensel? I Svenskhuset ved Isfjorden utspilte en av de mest gåtefulle tragediene i norsk polarhistorie seg en vinter for snart 150 år siden. ap-feature-arrow

Det var sommer på Svalbard da redningsmannskapene endelig kom frem. Åtte måneder etter at 17 norske fangstmenn hadde søkt tilflukt i Svenskhuset høsten 1872, brøt kaptein Ole Barth Tellefsen fra Arendal opp den stengte døren til det store trehuset. Det lå helt for seg selv på et nakent platå 20–30 meter over fjorden. Inne var det stille. Døde menn lå i sengene sine, fullt påkledd. Noen lå på gulvet. Én satt på en kasse. Ingen tegn til kamp, ingen mangel på mat. Likevel var alle døde.

Hvordan kunne unge menn dø på denne måten? Tellefsen og de andre redningsmennene som kom til stedet i juni 1873, mente at dødsfallene måtte skyldes skjørbuk, en sykdom ishavsfarere var godt kjent med. De fleste visste hvordan de kunne unngå den, ved å spise frukt, grønnsaker og ferskt kjøtt.