Herold

Høye G. Høyesen, Regiondirektør i NHO Agder og Morten Lindvik, Styreleder i Østregionen Næringsforeningen har sendt følgende ytring, til politikerne i Risør

Den siste brikken i et av Agders viktigste samferdselsprosjekter er i ferd med å falle på plass. Kommunestyrene i Tvedestrand og Risør skal i mai og juni 2026 ta stilling til kommunedelplan for ny E18 mellom Rødmyr og Akland, en drøyt 15 kilometer lang strekning som i årevis har manglet en avklart trasé. Det er på tide å sette strek. Kommunestyret i Tvedestrand har allerede besluttet med 21 mot 2 stemmer å gå for forslaget. Vi håper at Risør nå også slutter seg til forslaget.

Strekningen er ikke tilfeldig valgt ut som det siste puslespillbrikken. Den er det som gjenstår. Vestover i Agder har kommune etter kommune gjort det som kreves: vedtatt planene, akseptert kompromissene og holdt blikket festet på helheten. Fra Kristiansand og vestover har lokalpolitikere godkjent løsninger som ikke alltid var optimale med lokale øyne. De har gjort det fordi de forsto at en vei som ikke blir bygget, er verre enn en vei som ikke er perfekt. Derfor legges E39-aksjonen merke til nasjonalt.

Det samme er mulig helt øst i Agder.

Grundig utredning

Alternativ K20-1, som nå ligger til vedtak, er ikke oppstått i et vakuum. Det er resultatet av en grundig konsekvensutredning med fire alternativer, en høringsprosess med mange uttalelser, dialog med Statsforvalteren i Agder, og justeringer som har fjernet alle innsigelser. Planforslaget er uten innsigelser. Det er ikke hverdagskost i norsk planlegging. Det er et signal om at prosessen er gjort skikkelig.

Alternativet som anbefales, gir størst gevinst av gjenbruk av eksisterende veigrunn, lavest offentlig kostnad og et akseptabelt klimagassregnskap. To tunneler og tre bruer vil ta den tunge trafikken gjennom et landskap som i dag bærer preg av en gammel riksvei som ikke er dimensjonert for fremtidens trafikk. Strekningen Tvedestrand–Risør har gjennom årene vært åsted for altfor mange alvorlige ulykker. Mennesker har mistet livet her. En firefelts motorvei med fysisk midtdeler der møtende trafikk unngås, er det mest konkrete svaret samfunnet kan gi.

Det er fullt forståelig at lokale stemmer ønsker andre løsninger. Slik er det alltid. Planprosesser handler om å veie interesser mot hverandre: natur, kulturminner, naboskap, fremkommelighet. Men i dette tilfellet er avveiningene gjort, og konklusjonen er klar. En ny runde med utsettelse eller omkamp vil ikke gi en bedre vei. Den vil bare gi en vei som kommer senere – eller kanskje ikke i det hele tatt.

Vestflanken av Agder har vist vei. Nå er det østflanken sin tur.

Samler seg i øst

Et ja i kommunestyret i Tvedestrand i mai 2026 og forhåpentligvis et ja i Risør nå i juni, er ikke bare et vedtak om en vei. Det er et signal om at regionen kan samle seg, at lokalt demokrati kan løfte blikket over kommunegrensen, og at Agder vil ha sin del av den nasjonale stamveiutbyggingen. Det fortjener innbyggerne langs hele E18-korridoren.