Herold

Verden forandrer seg, men Høyres tro på en Røatunnel er like urokkelig som for snart femti år siden.

Ifølge dagens Høyre-Venstre-byråd skal formålet med Røatunnelen være å forbedre Røa som et attraktivt og trygt bydelssentrum. Et veikryss fremdeles med trafikk på cirka 6000 kjøretøy i døgnet øst-vest og uendret cirka 8000 nord-sør, er kanskje ikke det vi forbinder med et attraktivt, trivelig og trygt bymiljø?

Ifølge forprosjektet vil Røatunnelen bare kunne halvere trafikken øst-vest i Griniveien (fra dagens 11.700 kjøretøy), mens trafikken nord-sør i Vækerøveien blir uendret.

Høyre har kjørt en spinn på Røatunnelen i snart fem tiår, til tross for fundamentalt endrede forutsetninger.

• Arbeidet med Røa-tunnelen er i rute

Stadig mer trafikk mellom Bærum og Oslo er blitt konsentrert til hovedveinettet og kollektivsystemet. Trafikken fra Bærum over Røakrysset er betydelig redusert.

Frekvensen på Østerås-banen er doblet, og det er lagt opp til flere bussruter som gjør det enklere å reise tidsmessig. I tillegg til bompenger er viktige forklaringsfaktorer også mer fleksibel arbeidstid og mer hjemmekontor – og ikke minst en ny forståelse av bil som en forurenser og belastning for omgivelsene i tette bystrøk.

• Fredag har blitt den kjente hjemmekontordagen: Har du lagt merke til dette? Nå bekrefter Ruter trenden

De siste tiårene har det som kjennetegner og det vi ønsker for byenes transport- og mobilitetsmønster endret seg betydelig.

Oppmerksomheten mot byenes kø, kork og kaos; fokus på forurensning i lokalmiljø og klimautslipp, på plassmangel og trengsel har gitt oss en helt ny urban areal – og samferdselspolitikk. Ikke minst har barn og myke trafikanter fått en stemme i debatten.

Men Høyre i Vestre Aker kjører ufortrødent på. Bortsett fra Frp, har det lenge vært et tverrpolitisk mål i Oslopolitikken om redusert bilbruk og et nullvekstmål for bilbruk framover.

En Røatunnel er i motstrid til dette målet. En Røatunnel vil gi mer trafikk. Ved tunnelinnslagspunktene vil trafikkbelastningen bli betydelig – i vest mot det sårbare, verneverdige Lysakervassdraget; i øst vil den dukke opp rett ved en av Oslos større barneskoler, Huseby og utfordre viktige naturverdier i Mærradalen.

Milliardinvesteringen i Røatunnelen vil dessverre gjøre det mer attraktivt for Bærum-beboere å bruke bil inn til Oslo. Alt det vi vet om økt veikapasitet tilsier at trafikken vil øke. Men den vil ikke plage selve Røakrysset; den vil plage Huseby, Persbråtan, Husebygrenda, Smestad og videre ned mot byen.

Vi tror dessverre ikke at Røatunnelen er den riktige løsningen på de trafikale utfordringene vi har på Røa, ei heller i Oslo.

• Er Røatunnelen blitt viktigere enn fakta?

Høyre på Stortinget var med på å oppheve markedskreftene med subsidiering av bensin og diesel da markedet tilsa at vi skulle spare. Så da passer det jo bra med Røatunnelen! Som vil gi mer trafikk, mer utslipp og være mindre barne- og miljøvennlig. Og – hele 40 husstander risikerer å få sine boliger jevnet med jorden!

• Tunnelinnslaget for Røatunnelen skal avgjøres: I verste fall kan 40 boliger bli revet

Blir det en Røatunnel? Hvem vet. Høyre-flertallet i Vestre Aker har i alle fall flittig nedbemannet bydelen med over 40 stillinger, lagt ned seniorsentre, forebyggende ungdomsteam og andre velferdstilbud.

Både Vestre Aker og Oslo Høyre kjører nok en gang til valg på løftet om en Røatunnel, slik de har gjort helt siden tidlige åttitall.

Byrådet må sette av minst én milliard for å få midler til bygging, resten skal finansieres av bompenger – milliarder som sårt burde tilskrives andre samferdselsprosjekter for bedre bymiljø, mindre trengsel og bedre tilrettelegging for alternativer til privatbilbruk.

De snart femti år gamle argumentene for en Røatunnel overhodet er nå helt utdatert. Til tross for vellykkede tiltak for et bilfritt bysentrum, med bedre tilrettelegging for gående og syklende andre steder i byen gjennom åtte år med rødgrønt byråd, har Røakrysset ennå ikke blitt møtt med noen tiltak for bedre trafikkavvikling, bedre byliv og bymiljø.

Det såkalte gatekonseptet i konsekvensutredningen er ikke blitt realisert. Den sementerte drømmen om en Røatunnel har hele tiden stått i veien.

En Røatunnel er ikke løsningen på de trafikale utfordringene vi har. Byen har begrenset med plass, men byen bør ha en ubegrenset kjærlighet til sine barn og myke trafikanter.

Vi forstår fullt ut de som er reelt avhengige av bil – funksjonsnedsatte eller de som bor i distriktene med dårlig kollektivdekning. Men det kan være grunn til å revurdere hvor rasjonelt det er at våre veier fylles av single pendlere som skaper betydelig kø og utrygghet for barn på skolevei.

Derfor er vi overbevist om at fortsatt utbygging av kollektivtrafikk og bedre tilrettelegging for å bevege seg til og i byen uten bil er løsningen i våre tette bystrøk for et godt bo- og bymiljø.

Reels-videoer – Legg denne inn i alle saker (TAG: «Reels»)

Røatunnelen transformerer Røa fra trafikkmaskin til levende sentrum

Arbeidet med Røa-tunnelen er i rute

«Alt for Røa!» – et navn som vil pirre nysgjerrighet