Jeg tillot meg noen stikk, svaret var karakterdrap
Ingen synd er større i norske medier, enn å kritisere media, skriver Erik Solheim i sitt svar til Lars West Johnsen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Mediene fordrer at politikerne, kongehuset og næringslivsledere har tjukk hud, at forsvaret, politiet, helsevesenet og lærere tåler kritikk. Den eneste man ikke kan tåle, er forsiktig kritikk av media selv.
Jeg tillot meg noen stikk til Dagsavisen og andre norske medier i forbindelse med Indias statsminister Modis besøk nylig. Dette ble utålelig for Dagsavisen-redaktør Lars West Johnsen. Svaret er karakterdrap.
Jeg er «blind» og har begått «mageplask», er «klakør for makten», og «støttespiller for autoritære». «Selvtilliten var aldri Solheims problem», «prinsippløshet, har vært kjennetegn».
Han finner det passende å sammenligne mitt forsvar for lederen av verdens viktigste demokrati, med massemorderen Saddam Husseins propagandist «Komiske Ali».
Det er også galt at jeg innrømmer å ha skiftet syn på ting i livet – som for eksempel at næringslivet er en viktig faktor i et godt samfunn, eller at Frp kan ha hatt noe rett i sin kritikk av norsk innvandringspolitikk. Og Dagsavisen, som vanligvis ikke akkurat er Trump-vennlig, gjengir alle de usanne ryktene den forrige Trump-administrasjonen brukte for å presse meg ut av FN.
Er det ikke tenkelig for norske medier å vise bare litt nysgjerrighet?
Det eneste Johnsen ikke kommenterer, er hva saken gjelder. Norge fikk besøk av Indias statsminister Narendra Modi, verdens mest populære politiker i sitt eget land. Modi leder et land med 7 prosent økonomisk vekst som bringer hundrevis av millioner ut av ekstrem fattigdom.
Modi er ikke feilfri. Det fordrer ingenting å finne skavanker i et land med like mange innbyggere som Europa, Nord- og Sør-Amerika til sammen. Men er det ikke tenkelig for norske medier å vise bare litt nysgjerrighet? Er det fullstendig umulig at Europa kan ha noe å lære av India, ikke bare noe å lære bort?
Dagsavisens journalist brukte Modis besøk til å slenge kritiske spørsmål i pressemøtet med Jonas, og til konstant å avbryte Indias statssekretær på pressekonferansen etterpå. På spørsmål fra Indisk TV karakteriserte jeg denne oppførselen som umoden, fra en ung journalist. Hensikten var å beskytte henne mot raseriet jeg visste ville komme fra Modis mange tilhengere. Tenk på Modi som like populær i India som Gerhardsen var i Norge, eller Kennedy i USA.
Jeg innrømmer blankt at dette var en dum kommentar. Jeg beklager. Det har jeg også gitt uttrykk for direkte overfor journalisten.
Men Dagsavisen bør ikke slippe unna hovedsaken. Norske medier skriver nesten aldri om India, selv om det er 20 prosent av menneskeheten. Ingen som vil følge India kan basere seg på norske medier.
Jeg husker da norsk hvalfangst ble angrepet internasjonalt. Mange gode venner som aldri hadde spist hvalbiff i hele sitt liv, løp til Rema for å høre om de hadde hval i frysen. Få eller ingen vurderte om det kunne være noe rett i kritikken. Hva får oss til å tro at pekefingre fra lille, rike, selvgode Norge blir ønsket hjertelig velkomne i det globale sør?
India er nå del av en bred global motbevegelse mot vestlig kulturell dominans. Det globale sør ønsker å bli moderne, men de vil ikke bli som oss. Den indiske eliten var lenge mer britisk enn britene selv. De snakket engelsk og ikke hindi, de foretrakk afternoon tea framfor chapati eller dosa. Modi står for noe helt annet – et indisk India. Kan ikke Norge gjenkjenne noe i bruddet med fremmedstyre?
Modis livsreise fra oppvekst uten sko, til maktens sentrum, har bred appell. Modi insisterer på å snakke hindi, han kler seg indisk, dyrker yoga og besøker templer. Ingen leder i noe land inkarnerer sitt land som Modi.
Indisk demokrati er i dag mye mer solid enn det amerikanske. Hvis vi ikke feirer Indias demokrati, men bare finner feil ved det, forteller vi verden at demokrati er en fin styreform for små, homogene, ultrarike europeiske land. Sånn 3–5 prosent av menneskeheten. Det er ingen tjent med, heller ikke medier som er opptatt av ytringsfrihet og menneskerettigheter.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!