Fem dager, så avgjøres det hele. Byrådets «drømmebarn», bydelsreformen, behandles i rådhussalen på onsdag. Etter måneder og år med arbeid på kontorene til utallige byråkrater, politikere og andre som har peiling på ting, skal barnet fødes. Men så er det likevel alt for tidlig.

Det spriker i alle retninger:

– Ikke samlende nok, utsett bydelsreformen!

Groruddalen er en geografisk betegnelse med klare riksgrenser lik dem du finner på vei over til Sverige. Du overbeviser nok ikke Espen (29) på Etterstad om at han og familien bor i Groruddalen fra 2028, uansett hva man sier til avisa.

Et begrep som vannes ut får følger for identiteten. Groruddals-navnet er så tett knyttet til denne avis at tanken på at avisas nedslagsfelt skal endres gjør at det går kaldt nedover ryggen på hver eneste en i avishuset Villa Glitre.

I tillegg har et tosifret antall foreninger valgt Groruddalen som sitt navn, nå sist i april med Groruddalen Mannskor. Skal alt dette ofres?

Det blir en katastrofe, og er kun forandring for forandringens skyld

«Ønsker bredt flertall», sa de

Eirik Lae Solberg, Hallstein Bjercke og Saliba Korkunc krever et så bredt flertall som mulig. Siden har partier falt bort – en etter en. Rødt satte seg umiddelbart på et annet bord. Siden gikk SV ut og pekte på ti grunner til at de ikke ville ha bydelsreform. I det minste ikke den versjonen som byrådet har lagt fram.

Bydelsreform: Ti grunner til at SV sier nei

Den de jobbet med som del av forrige byråd, før pandemien kom inn, opplyser gruppeleder Omar Samy Gamal at hadde vært noe helt annet enn forslaget som nå diskuteres på rådhuset. Miljøpartiet de Grønne er siste parti som har uttrykt sin kritikk til forslaget. Også i Arbeiderpartiet erfarer avisa at det nå løpes fra kontor til kontor for å forsøke å finne ut av hva partiet skal lande på til slutt. Foreløpig har partiets ledelse på rådhuset vært forsiktige med å si for mye om hvor de vil. Hovedargumentet er opplevelsen av at det uansett vil bli flertall for en reform, så da kan det være bedre å bli med likevel. Samtidig; Fremskrittspartiet har vist seg å være en byrådspartner som ikke alltid er like tilbøyelige til å jobbe på samme lag som byrådet. Avisa hører at det er langt fra garantert at de blir med på byrådets dans. Byrådet har ønsket seg bredt flertall. Da bør man helst ha så godt som alle med på laget. Et litt tvilende og usikkert Arbeiderpartiet vekker ikke akkurat tillit som kan bære den gjennomsnittlige personen til månen på troen om bydelsreform. Poengene fra motstanden står seg forbausende godt. Lokalt på Grorud sier Anders Røberg-Larsen og Ole-Jørgen Pettersen at det er «politisk selvmord» for Arbeiderpartiet å gå med på det som nå ligger på bordet.

– Politisk selvmord å gå med på dette

Husk fjellvettregel nummer åtte «Vend i tide, det er ingen skam å snu», anbefaler Den Norske Turistforening. Vårt budskap er et rent ekko av den kjente fjellvett-regelen. Det er bedre å innse at her har man vært litt for raske (på avtrekkeren) enn å tvinge gjennom et forslag som til slutt ender med at alt rakner. Om man har så stor tillit til prosjektet man har kommet fram til burde det kunne overleve et nytt valg, mener da denne avis. Lenge har følelsen vært at byrådet vil få gjennom en bydelsreform, som aldri ble snakket om i forkant av kommunevalget, i løpet av valgperioden, koste hva det koste vil. Det på tross av at det er mye som fortsatt skal «utredes», en byråkratisk måte å si at «det vet vi ikke, men tjo-hei hvor det går i svingene!» Spenn dere fast, folkens... Det er faktisk ikke for mye å kreve at alle de tusenvis av menneskene som jobber i kommunen vet konsekvensene av en plan før den vedtas politisk. Når noe er vedtatt politisk vet alle som har kjempet mot et større boligprosjekt at den eneste gevinsten man står igjen med er antall kalorier man har forbrent ekstra mens man har kjempet mot maskinen. Så kan man ta bilde i baris foran den splitter nye boligblokka.

Hvem vil bo i «Bydel 6»?

Egentlig ikke så galt Det er ingenting ved dagens bydeler som tilsier at dersom man ikke gjør noe nå, så vil hele kommunen falle ut i sjøen. Greit, kanskje er det noen etater og tilbud som kunne blitt organisert litt bedre, men vi har tid til å bremse ned og ta denne kommunale Trollstigen i et litt mer bedagelig tempo. En utfordring til byens politiske ledelse: La oss puste litt med magen. La oss få en siste parade-periode med dagens bydeler og bruk hele den neste perioden til å besvare alle de ti-tusen spørsmålene som politikerne fra ulike partier har stilt. Ja, det betyr at Saliba må starte i ny jobb på Stortinget uten denne fjæren i hatten, men hvis alternativet er å være mannen som ledet gjennom en mislykket og upopulær reform som ikke gjorde ting bedre kan vel også en Høyre-mann tenke nytt. Bare en tanke. Her i Akers Avis Groruddalen registrerer vi økende politisk splid i saken der det uttalte målet alltid har vært bredest mulig flertall. Våre egne bekymringer knyttet til Groruddalen som identitetsmarkør knyter seg i magen jo nærmere vedtaksdagen vi kommer. Det er siste time og siste håp. Gi oss flere timer og mer håp: Utsett hele greia.

Akers Avis Groruddalen, redaksjonen Caroline Hammer Redaktør Hj. Kielland jr.

Herold