Herold

Forsvarssjefen bekrefter at Russland i ytterste fall kan være klar til en ny krig om to til tre år etter at krigen i Ukraina er over.

– Jeg er ikke så fornøyd med beredskapen i Forsvaret, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Han forteller om et tidspress og mangel på materiell og ammunisjon, på tross av store investeringer i Forsvaret.

NRK har avdekket at Russland ruster opp kampenheter og utvider militærbaser langs grensene til Norden og Baltikum. Det skjer på tross av at Russland kjemper en kostbar og blodig krig i Ukraina. Soldatene er nå i Ukraina, men basene kan være klare om få år.

Bakgrunn for saken

• Russland ruster opp bakkestyrker og utvider militærbaser langs grensene til Norden og Baltikum.
• Analyse av satellittbilder, russiske kilder og viser at Putins planlagte og store militære oppgradering har skutt fart.
• Når opprustningen er ferdig og krigen i Ukraina opphører, kan Russland utstasjonere opp mot 115.000 bakkesoldater langs grensen, vurderer forsvarsekspert Marko Eklund.

Kristoffersen sier Norge nå må få fart i opprustingen av Forsvaret i nord.

– Det er det vi skal bruke de neste årene på. Det betyr også en tidligere oppbygging av Finnmarksbrigaden.

Den skal stå klar i 2033 og bygges opp til mellom 3000 og 5000 soldater.

Ved den russiske basen som er nærmest Finnmarksbrigaden og Norge, kan infrastrukturen være klar i år. Der kan det bli opp til 17.000 soldater.

Langs hele Nord-Europas grense er det russiske opprustningstempoet høyt.

I et intervju med NRK bekrefter Forsvarssjef Eirik Kristoffersen at han mener Russland i ytterste fall kan være klar til en ny krig om to til tre år, etter at ukrainakrigen er over.

– Forsvaret må ruste opp raskere i nord

Det siste året har en finsk forsvars- og etterretningsekspert analysert russisk militær aktivitet langs grensa mot Nato, på oppdrag fra DR og NRK.

NRK dokumenterer at Russland bygger seg opp i styrker og militærbaser langs hele grensa – på tross av krigen i Ukraina.

Den finske etterretningsmannen NRK har jobbet med, konkluderer med at Russland om få år kan ha opp mot 115.000 bakkesoldater ved europagrensa.

Sammenlikning av satellittbilder fra de siste årene viser at Russland bygger militærbaser og kaserner, og fyller opp med utstyr og kjøretøy.

NRK har lagt fram satellittbilder og undersøkelsene for Norges forsvarssjef.

I fjor sa den norske etterretningstjenesten at Russland ikke klarer å bygge seg opp militært så lenge krigen i Ukraina varer. De sa at Russland har store militære ambisjoner, men svakere gjennomføringskraft.

I 2026 har etterretningstjenesten snudd og advarer: Russlands landstyrker fortsetter å vokse.

Det bekrefter nå også Norges forsvarssjef Eirik Kristoffersen overfor NRK.

Forsvarssjefen viser til at Russland har styrket sine militære kapasiteter mens krigen i Ukraina har pågått.

– Så Russland har en evne til å mobilisere som vi aldri må undervurdere, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen sier at tapene i utgangspunktet skulle tilsi at krigen var over. Russlands evne til å mobilisere og rekruttere nye soldater gjør at den likevel fortsetter.

– Hvis Russland nå bygger opp i det omfanget de har sagt de skal gjøre, og som bildene deres viser at de er i ferd med, da vil den militære trusselen mot Norge øke.

Den klareste beskjeden til Russland er styrke, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Raskere enn vi hadde tenkt

Det russiske militæret blir spesielt rustet opp på grensen mot Nord-Europa. Også i russiske områder der det tidligere har vært lavere militært trykk, bygges det nå opp nye militærbaser.

Her ruster Russland opp

NRK har sammen med de nordiske allmennkringkasterne Danmarks Radio og SVT, samt journalister i estiske Delfi, undersøkt russisk militæroppbygging fra Norges nære grenseområde i Petsjenga i nord til Baltikum i sør.

Utgangspunktet har vært det russiske forsvarsdepartementet og Vladimir Putins kunngjorte planer om militær reform etter at Sverige og Finland ble med i Nato.

Den tidligere finske etterretningsanalytikeren Marko Eklund har over tid fulgt med på russiske nyhetsmeldinger, sosiale medier, utlysninger og kontrakter, på oppdrag fra DR og NRK. Han har ikke brukt gradert informasjon. All analyse er basert på data innhentet til dette prosjektet.

Petsjenga – 11 kilometer fra natogrensa

• Det bygges fem nye kaserner i et tidligere tomt område gjennom vinteren. Her kommer 180 leiligheter.
• Et gammelt kasernebygg er revet, og noe nytt bygges i år.
• Et nytt bygningskompleks sto ferdig i fjor, på tomta til et tidligere militærsykehus.

Luostari – 11 kilometer fra natogrensa

• Flere områder for reparasjon teknisk støtte har blitt fylt opp med utstyr og kjøretøy gradvis siden 2024.
• Nord for Korzunovo flyplass har det blitt installert varmeanlegg for de militære kasernene.

Sputnik – 11 kilometer fra natogrensa

• Her ble det bygget flere nye bygg mellom 2019 og 2022. Siden da har det ikke vært bygget noe nytt. Men Marko forventer at det vil komme etter at styrken her blir utvidet til divisjon senere i år.

Alakurtti – 50 kilometer fra natogrensa

• For noen år siden ble det satt opp utendørs plasthaller her.
• Det siste året har det vært en økning i antall kjøretøy oppbevart her.

Luptsje-Savino – 110 kilometer fra natogrensa

• Her rives gamle bygninger. Samtidig bygges hus og minst fem nye kaserner til de to nye brigadene.
• Store skogarealer har blitt ryddet for å gi plass til nye bygg.

Kirillovskoje – 65 kilometer fra natogrensa

• Skogområder har blitt ryddet, og gamle strukturer revet.
• To nye utendørs lagringshaller har blitt satt opp.
• Et nytt bygg med ukjent formål har blitt satt opp i løpet av vinteren.

Sapernoje – 70 kilometer fra natogrensa

• I en tidligere forlatt del av leiren har det kommet nye kjøretøy.

Rybka – 175 kilometer fra natogrensa

• 135 nye kjøretøy har kommet i løpet av vinteren 2026.

Novaja Vilga – 180 kilometer fra natogrensa

• Her har 1 kvadratkilometer skog blitt ryddet, og grunnarbeider påbegynt i løpet av vinteren. Arbeidet på minst fem nye kaserner er synlig på satellittbilder.

Petrozavodsk – 175 kilometer fra natogrensa

• Nye utstyrshaller er bygget.

Kukkovka – 190 kilometer fra natogrensa

• En leir for en ny jernbanebrigade kommer her. I tillegg bygges kaserner og boliger til soldatene.

Luga nord – 120 kilometer fra natogrensa

• I løpet av sist vinter har mange nye kjøretøy dukket opp.
• Antallet lastebiler med artilleriammunisjon har økt.
• Kjøretøy har også kommet hit for vedlikehold. Det er mulig de skal til Ukraina.

Baltyisk – 23 kilometer fra natogrensa

• Som beskrevet i saken har antallet kjøretøy har mangedoblet seg.

Det er seks områder som ikke har hatt synlige endringer på satellittbilder det siste året: Luga sør, Vladimirsky Lager, Pskov, Gusev, Petrozavodsk HQ og Kamenka.

I tillegg har NRK jobbet med andre datakilder som kan synliggjøre endringer i russisk militære områder over tid. Til denne historien bruker vi et datasett som inneholder informasjon om mengden lys som stråler opp fra et valgfritt område om natta. Lysdata-undersøkelsen kan du lese om her.

Eksperter NRK har snakket med, har understreket at Europa kan stå overfor et tidssjokk dersom Putin vil benytte sin langsiktige og strategiske satsing på å kunne flytte soldater raskt.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen leder det norske forsvaret gjennom en historisk oppbygging. Det skal brukes 1854 milliarder kroner på forsvar fram til 2036.

Kristoffersen mener mer penger må brukes på både ammunisjon og reservedeler. I tillegg skal Norge gjenskaffe utstyr og materiell som er donert til Ukraina, sier Kristoffersen.

Forsvarssjefen mener Putin er i ferd med å bygge opp militærmakten han trenger for å kunne være en stormakt. I ytterste fall er Russland klar for krig om to til tre år, sier han. Men ikke nå:

– Vi har ikke noen indikasjon på at Russland har tenkt å angripe Norge. Tvert imot har vi et veldig godt og profesjonelt forhold med Russland i nord.

Kristoffersen er likevel tydelig på at det ikke går hurtig nok nå, på norsk side av grensa, i forhold til tempoet Putin holder.

– At det kan ta to til tre år etter at kamphandlingen er over i Ukraina, til Russland har styrka seg i nord og langs finskegrensa, gjør at vi må gjøre ting raskere enn vi har lagt opp til, erkjenner Kristoffersen.

Han legger til at to til tre år er et verste-fall-scenario.

Men han tror Russland vil fullføre den opprustningen de nå er i gang med, dersom Putin ønsker det.

– Vi skal ikke tro at de ikke klarer det. For det gjør de hvis de vil, sier Kristoffersen.

Forsvarsministeren: Enig i at det ikke går fort nok

Forsvarsminister Tore O. Sandvik mener NRKs reportasje gir et godt bilde av det som skjer på den russiske siden av grensa nå.

Og han mener Norge er godt i gang med å forberede seg på det som kan komme.

– Vi går fra én til tre brigader. Vi ruster opp Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Vi kjøper inn nye våpen og bygger lager. Vi er veldig klar over hva Russland har som ambisjoner, så vi er forberedt på det.

– Men Forsvarssjefen sier det ikke går fort nok ...

– Vi er alle enige om at det ikke går fort nok, derfor vedtar nå Stortinget på fredag en forsterket langtidsplan. Vi må få opp industriproduksjonen knyttet til Forsvaret fordi den er for lav. Man må få etterfylt lageret, sier Sandvik.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik er enig i at opprustningen av Forsvaret må skje fortere.

Han sier dette blir en av de store sakene fram mot Ankara-toppmøtet i Nato i juli.

Opprustningen skjer blant annet ved at de europeiske landene bruker samme standard og likt utstyr. Slik får man utnyttet utstyret bedre. Men kapasiteten ved de forskjellige produksjonsstedene er en utfordring.

– Kongsberg har økt produksjonen av missilene de produserer. Og vi er i ferd med å øke kapasiteten i Chemring Nobel, som leverer høyenergi-eksplosiver til missiler, avslutter Sandvik.

Har tilpasset seg

– Når kamphandlingene er over, så går fortsatt den russiske krigsøkonomien for fullt.

Kristoffersen viser til at Russland står med 700.000 soldater i Ukraina med både betydelig kamperfaring og kunnskap om ny teknologi.

– I verste fall har vi et Russland som har disse kamperfarne soldatene, og en krigsøkonomi som for eksempel produserer et betydelig antall droner, og som kan vær på plass på våre grenser raskere enn vi hadde tenkt.

Årsaker til at det går raskt på russisk side, er at Putin under krigen har satt militæret, våpen­industrien og økonomien i en krigsmodus.

Kristoffersen peker samtidig på svakheter i Russland sin krigføring i Ukraina. Spesielt i starten, der Russland ikke behersket enkelte ting innenfor det Kristoffersen kaller elementær militær kunnskap. For eksempel logistikk.

– Men samtidig har vi sett et Russland som har tilpasset seg krigføringen. Så det er ikke slik at Russland ikke har lært, sier han.

Tvert imot har de opparbeidet seg kunnskap om å drive storskala krigføring.

– Det har fått masse erfaring. Den erfaringen tar de med seg når kamphandlingene er over, og de skal styrke forsvaret sitt andre steder langs den europeiske østgrensa.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sier Russlands soldater i Ukraina både har kamperfaring og kunnskap om ny teknologi. De kan mobiliseres på kort tid.

Det er vanskelig å spå om fremtiden, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen trekker frem hvordan anslagene fra 2022 om krigens utvikling slo feil.

– Jeg har fått mange rapporter fra ulikt hold om at russisk økonomi kommer til å slite i 2025 eller 2026. Men så ser vi at det ikke skjer, sier han.

– Har ingen intensjon om angrep

Den russiske ambassadøren til Norge, Nikolaj Kortsjunov, har svart på spørsmål om den russiske militære oppbyggingen i en e-post til NRK. Svarene er oversatt fra engelsk.

– Russland har ingen intensjoner eller interesse, verken geopolitisk, økonomisk eller militært, i å angripe Nato, skriver Kortsjunov.

Kortsjunov mener det er Nato som har eskalert situasjonen.

– Fra min side vil jeg understreke at Russland ikke utgjør noen trussel mot noen. Russland har ingen interesse i en væpnet eller hybrid konfrontasjon med verken Nato eller individuelle land i Europa, verken om ett eller fem års tid, skriver Kortsjunov.

Kortsjunov skriver at spørsmål om militær doktrine, militær utvikling i Russland og spesifikke spørsmål om landstyrker og baser må besvares av det russiske forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet har ikke svart på våre spørsmål.