Herold

De selges som snarveier til større muskler, lavere vekt og strammere hud. Isak André Nordeng liker forslaget.

– Peptider blir fremstilt som mirakelmidler som blant annet skal gjøre treninga fantastisk. At du ikke trenger trene så hardt, men samtidig få resultater, sier Isak André Nordeng.

– At noen av peptidene kan havne på dopinglista, tror jeg er veldig bra. Det viser jo tydelig at det ikke er trygge produkter å bruke. Og folk som er fristet til å teste, vil nok tenke seg om to ganger dersom det blir ulovlig.

NRK har tidligere omtalt hvordan peptider markedsføres som nye «mirakelmidler» innen trening og skjønnhet.

På nett og i sosiale medier blir de blant annet presentert som produkter som kan gi mer muskelmasse, lavere vekt, glattere hud og raskere restitusjon.

Samtidig har Tolletaten sett en kraftig økning i beslag av slike produkter.

– Økningen skyldes tung markedsføring på internett rettet mot unge. Peptider trender blant annet i fitnessmiljøer og i skjønnhetsindustrien, har Tore Skår i Tolletaten tidligere sagt til NRK.

Ifølge Tolletaten kommer forsendelsene hovedsakelig fra Kina. Deretter skiller Storbritannia og Nederland seg ut som avsenderland.

Tolletaten ser også en markant økning i import av slike midler direkte til privatpersoner.

Peptider er det nye, store «mirakelmiddelet» innenfor trening og skjønnhet. Men kan du stole på dem?

Av hensyn til folkehelsa

Nå vil Direktoratet for medisinske produkter (DMP) føre flere syntetiske peptider opp på dopinglisten.

– Av hensyn til folkehelsen ser vi nå behov for at disse stoffene blir definert som dopingmidler også etter norsk regelverk. Da kan overtredelser straffes med bøter og i verste fall fengsel, sier overlege Sara Viksmoen Watle i DMP.

Direktoratet har sendt på høring et forslag om å føre stoffene BPC-157, CJC-1295, ipamorelin, sermorelin, TB-500, tesamorelin og ibutamoren, også kjent som MK-677, opp på dopinglisten.

Stoffene står allerede på Verdens antidopingbyrås liste over forbudte stoffer.

Dersom forslaget blir vedtatt, kan det bli straffbart å innføre, oppbevare, sende og selge stoffene.

Hva er peptider?

• Peptider er kjeder av aminosyrer, samme byggesteiner som i proteinene, som er bundet sammen gjennom peptidbindinger.
• Forskjellige peptider brukes i forskjellige produkter, mange av dem er fullt lovlige å bruke.
• Noen peptider finnes i legemidler, som insulin og Ozempic, eller i antibiotika. Peptider brukes også i kosttilskudd og hudpleieprodukter.
• I tillegg kan visse peptider påvirke muskelvekst, for eksempel ved å øke kroppens eget veksthormon.
• Peptider kan deles inn i tre grupper: Peptider du smører på huden, for eksempel i form av hudkrem betegnes som kosmetikk. Peptider du putter i munnen betegnes som kosttilskudd. Peptider som du injiserer er legemidler og krever resept.
• Peptider du smører på huden, for eksempel i form av hudkrem betegnes som kosmetikk.
• Peptider du putter i munnen betegnes som kosttilskudd.
• Peptider som du injiserer er legemidler og krever resept.
• Å importere legemidler er ulovlig for privatpersoner, på lik linje med narkotika og dopingmidler.

Advarer mot helserisiko

DMP advarer om at injeksjonspeptider som ikke er godkjente legemidler kan innebære stor helserisiko.

– Produktene er ikke godkjent som legemidler i Norge eller EU. Vi vet derfor ikke hva de inneholder. De kan være forurenset, inneholde feil dose, og i verste fall være livsfarlig å bruke, sier Watle.

Tolletaten ser en kraftig økning i beslag av peptider som bestilles fra utlandet.

Ifølge DMP kan bruk av slike produkter gi alvorlige helseskader, blant annet allergisjokk, blodforgiftning og hormonforstyrrelser.

Noen produkter kan inneholde vekstfaktorer som kan få kreftceller til å vokse raskere.

Bruken kan også gi varige skader, som hjertesvikt, hjerneskade eller at hud og muskelvev dør.

Slik kan du avsløre og snakke om doping

Kaja Haugen i Antidoping Norge mener det er flere ting som kan indikere bruk av doping.

• Uvanlige endring i fysikk– Rask vektøkning eller -nedgang eller rask økning i muskelmasse
• Endringer i oppførsel –Uro, rastløshet, uvanlig høyt eller lavt energinivå, økt treningsmengde, økt fokus på kropp og trening, bytte av sosialt miljø, eller svekket hukommelse og konsentrasjon.
• Endringer i humør –Humørsvingninger, redusert empati, økt aggresjonsnivå og nervøsitet

– Det er viktig å merke seg at en enkelt faktor alene ikke trenger å bety at noen bruker doping. Økt fokus på trening, økning i muskelmasse og humørsvingninger kan være helt vanlig også hos ungdommer som ikke bruker doping, sier Haugen.

Hun mener videre at det er viktig å tøre å prate om doping, uavhengig av mistanke rundt bruk eller ikke.

– En fin måte å gjøre det på er å stille spørsmål om hva de unge tenker om doping. Om det er noe de snakker med vennene sine om, og om de vet om noen som bruker det, sier Haugen.

– Man kan jo også spørre litt om hva som er målet med å trene, for eksempel. Det handler egentlig om å kartlegge holdninger, men også om å åpne opp for å snakke om det temaet, slik at du kan påvirke dem i en positiv retning tidlig.

Nettstedet Steroidelab.no gir nødvendig infromasjon rundt denne type dopingmidler.

– Trender blant unge

Antidoping Norge har tidligere fortalt NRK at de merker økt interesse for peptider.

Sofie Christensen i Antidoping Norge har pekt på at stoffene ikke bare markedsføres for trening, men også for skjønnhet, kropp og «anti-aging».

– Vi ser det egentlig i hele samfunnet. Peptider presenteres som noe som kan hjelpe med anti-aging, brunere hud, slankere kropp, mer muskelmasse, tjukkere hår og mer markert kjeve, har Christensen tidligere sagt til NRK.

DMP mener en oppføring på dopinglisten kan gjøre det lettere å slå ned på ulovlig import, salg og bruk.

– Oppføring av disse peptidene på dopinglisten kan bidra til å forhindre ulovlig innførsel, omsetting og bruk av stoffene. Det vil også gi Tolletaten og politiet bedre muligheter til å bekjempe dopingkriminalitet, sier Watle.

DMP ber nå om innspill til forslaget.