Herold

Det skulle koste 100 milliarder euro og gjøre europeerne i stand til å forsvare seg på egen hånd. Etter åtte år med forsøk, har kampflysamarbeidet FCAS gått i vasken.

Ambisjonen var Europas største forsvarsprosjekt noensinne; Future Combat Air System – fremtidens europeiske luftkampsystem.

Kampfly, droner og kampnettverk skulle utvikles med fransk byggekunnskap og tyske penger.

Men før det ble en realitet, er størsteparten av FCAS allerede historie.

Etter åtte år med forsøk påå samarbeide, kom beskjeden fra det tyske kanslerkontoret og det franske presidentpalasset; det blir ikke felleseuropeiske kampfly med det første.

Spania og teknologiselskapet Indra Sistemas var også med på gigantsamarbeidet, men kan ikke klandres for at det ikke lykkes.

Alle vil samarbeide

I årevis har europeiske statsledere snakket om viktigheten av et tettere europeisk forsvarsarbeid.

Siden starten av Donald Trumps andre presidentperiode, har dette vært ett av hovedtemaene hver gang den tyske forbundskansleren Friedrich Merz og den franske presidenten Emmanuel Macron møttes.

Hybridangrep og trusler fra Russland og president Vladimir Putin har fått europeerne til å åpne lommebøkene.

BRUDD: Etter åtte år med forsøk gir Frankrike og Tyskland opp å bygge felles europeiske kampfly.

I festtaler nevnes felles europeisk forsvar. I realiteten handler alle land hver for seg.

Franskmennene har kampflyet Rafale, tyskerne bruker Eurofighter. Svenskene selger Saabs Gripen-jagerfly til både Europa og resten av verden. Norge, i likhet med flere europeiske land, har satset på F-35 fra amerikanske Lockheed Martin.

Også når det gjelder droner og kampnettverk, finnes det forskjellige systemer som gjør det vanskelig å samarbeide.

Frankrike og Tyskland har i snart ti år planlagt å erstatte det europeiske Eurofighter og det franske Rafale med et felles, sjette generasjons kampfly.

Det har de ikke klart.

Industribedriftene har rett og slett ikke greid å bli enige om hvem som skal bestemme hva.

Franskmenn vil sjefe

Denne teksten er skrevet i Berlin, og når man ser verden herfra ligger skylden på franskmennene og flyprodusenten Dassault.

Tyske medier skriver at konsernsjef Éric Trappier ønsker at det franske selskapet skal lede utviklingen. Dassault har mange års erfaring med å bygge Rafale-kampfly.

Dassault-sjef Eric Trappier viser president Emmanuel Macron den siste modellen av det franske kampflyet Rafale under flymessen i Paris i juni i fjor – seks år etter at de to var til stede under visningen av FACS-flyet.

Ifølge Trappier har tyskerne med Airbus – hvor moderselskapet riktignok er like mye fransk som tysk – ikke nok kunnskap om jagerfly til å ha en lederrolle i samarbeidsprosjektet.

– Hvis Airbus ikke endrer ståsted og samarbeider med Dassault, da er dette temaet dødt, sa Trappier i mars i år.

I Tyskland er opplevelsen at franskmennene bare er ute etter tysk finansiering, uten å slippe naboen til i kontrollrommet.

Ifølge den tyske kringkasteren ZDF ville ikke Dassault dele sensitiv informasjon og patenter med Airbus.

Angela og Emmanuel

President Emmanuel Macron har fremsnakket europeisk samarbeid siden han ble valgt til president i 2017. De første fire årene var det Angela Merkel som var hans tyske partner.

I løpet av de fire årene Macron og Mekel regjerte samtidig, stod de i spissen for EUs grønne omstilling, et europeisk gjenreisingsfond etter koronapandemien og ikke minst et nattog som forbinder landets hovedsteder.

Men FCAS var det største fellesprosjektet. De planlagte europeiske jagerflyene skulle bli et nytt kapittel i Europas historie.

FCAS-ideen ble unnfanget av Angela Merkel og Emmanuel Macron. Det tysk-franske forholdet er ikke lenger så tett som under de to.

Togforbindelsen mellom Berlin og Paris har vært ustabil, og det tok heller ikke lang tid før forsvarssamarbeidet sporet av.

Macron styrer fortsatt Elyséepalasset. I Berlin har kansleren vært byttet ut to ganger.

Merz og Macron

Hverken sosialdemokraten Olaf Scholz eller konservative Friedrich Merz har hatt samarbeidet med Frankrike øverst på agendaen.

Selv om det vært mange møter, og selv om Merz under sin første tur til Paris bekreftet at «det fransk-tyske vennskapet fortsatt er den viktigste drivkraften for et samlet Europa» og selv om det ikke er noe uvennskap, er landenes forsvarsinteresser forskjellige.

Future Combat Air System skulle munne ut i et europeisk integrert forsvarssystem. En minimodell av det planlagte kampflyet ble vist frem i 2023 under et tysk besøk i Paris.

For Frankrike er det avgjørende at et kampfly kan bære atomvåpen og lette og lande på et hangarskip, som dagens Rafale. Mens Tyskland vil ha et konvensjonelt bevæpnet jagerfly, som ikke trenger å utføre operasjoner fra et hangarskip.

Når planene om å bygge felles kampfly nå skrinlegges, legger franskmennene skylden på manglende press fra Merz.

– De tyske myndighetene regnet det som umulig å legge videre press på selskapene det gjelder, heter det i uttalelsen fra Elyséepalasset.

Hva nå?

Etter at ryktene har svirret i over ett år om at samarbeidet mellom Airbus og Dassault ikke fungerer, kom den endelige bekreftelsen fra Berlin og Paris på mandag.

Mange europeere trekker et lettelsens sukk.For når FCAS er historie, kan og må landene begynne å tenke på andre kampflyløsninger.

Helt slutt er det riktignok ikke. Selv om det ikke blir et felles fly, fortsetter samarbeidet om droner og kampnettverk.

I en tid der USA og Donald Trump snakker ned Nato-samarbeidet den ene dagen og trekker ut amerikanske soldater fra Europa den andre, er viktigheten av et felles europeisk forsvar noe det fortsatt vil tales varmt om.

Både av den franske presidenten og den tyske forbundskansleren.