Herold

I et stort Dagblad-intervju advarer «Myggen» Norge, avslører et ukjent Toblerone-angrep og beskriver øyeblikket som kunne ha gjort ham til tidenes syndebukk.

KRISTIANSAND (Dagbladet): To menn står på banen på Sparebank Norge Arena og leker med en fotball som om de skulle ha vært guttunger på løkka.

Erik «Myggen» Myklands (54) gråsprengte skjegg og Bernt Hulskers (48) noe vikende manke, vitner om at det er noen år siden de to spilte sammen for Start.

På kunstgresset forsøker de å gjenskape «Start-vippen»: Det fryktede frisparktrekket klubblegenden Svein «Matta» Mathisen, faren til TV 2-kommentator og tidligere proffspiller Jesper Mathisen, skal ha sett et engelsk lag bruke i en treningskamp på 1970-tallet, og hentet til Norge.

«Myggen» vipper ballen opp, Hulsker lader høyrefoten og dryler til. Selv uten «Matta»s karakteristiske - og særdeles effektive - bue suser ballen i nettet.

- Jeg sa jeg bare trengte ett forsøk, utbryter Hulsker (selv)tilfreds.

- Tenkte du at den skulle gå under muren, eller, parerer «Myggen» retorisk og smiler lurt.

Fakta: Erik «Myggen» Mykland

Født 21. juli 1971, Risør.

Midtbanespiller med 78 A-landskamper og to mål for Norge i perioden 1990-2000.

Deltok i tre mesterskap for Norge: VM i 1994, VM i 1998 og EM i 2000.

Spilte for Bryne (1989), Start (1989-1996, 2008-2009), Utrecht (1995), Panathinaikos (1997–2000), 1860 München (2000–01) og FC København (2002–04).

Kåret til Årets Kniksen i 2000.

Kniksenprisen som Årets midtbanespiller i 1992 og 1994.

Fikk blant annet en is og en film laget i sin ære.

Kilde: Dagbladet

Ny jobb for Myggen

I sommer finner Bernt Hulsker og Erik «Myggen» Mykland, én av Norges mest ikoniske fotballspillere gjennom tidene, sammen igjen. Begge skal være eksperter for Dagbladet når Norges herrelandslag i fotball skal delta i sitt første verdensmesterskap på 28 år.

Før Norge spiller sin første VM-kamp mot Irak neste uke, møter Dagbladet og Hulsker «Myggen» i Kristiansand for blant annet å snakke om:

• Norges sjanser under verdensmesterskapet, og varmen som kommer til å møte Haaland, Ødegaard og gjengen.
• Grisetaklingen mot Roberto Carlos som kunne ha frarøvet Norge et av sine største idrettsøyeblikk noensinne, og gjort «Myggen» til dobbel syndebukk i 1998.

Dagbladets bobilpatrulje og Hulsker har tatt ham med en halv kilometer fra Starts hjemmebane og til Bertesbukta, hvor intervjuet gjøres foran en panoramautsikt bestående av sørlandsidyll ... og en bobil med Dagbladets logo og karikerte motto: «Akkurat nå!»

- Hvor langt tror du Norge kan gå i VM?

- Å, puster Mykland ut, nærmest som om han har dårlig samvittighet for ikke å kunne gi et tydelig svar.

- Jeg vet ikke ... jeg har ikke lyst til å svare på det, engang, rett og slett fordi det blir så ... det blir sånn, legger «Myggen» til og holder fingeren opp i lufta.

Store deler av intervjuet er også tilgjengelig i Dagblad-podkasten «HØR NÅ: VM-podden».

To VM, én god kamp

Som en del av «Drillos» kvalifiserte «Myggen» og Norge seg til to verdensmesterskap: I USA i 1994 og Frankrike i 1998.

Før begge mesterskapene feide Norge all motstand til side og stormet gjennom kvalifikasjonene på tilnærmet best mulig vis.

Før årets VM gjorde Ståle Solbakkens menn reint bord i sin kvalifisering, og endte på topp i gruppa, foran blant andre Italia.

Mykland advarer mot å tro at en tilnærmet optimal kvalifisering til et VM, betyr VM-suksess.

- Hvis du tar alle kampene vi har spilt i VM, så er det vel egentlig bare Brasil-kampen i 1998 som er på nivå med der vi burde være, sier «Myggen».

I VM i 1994 ble Norge slått ut i gruppespillet. Gruppa besto av Italia, Mexico og Irland.

- Vi var helt på høyde med de lagene der, men vi var ikke i nærheten av å spille sånn som vi gjorde i kvaliken, sier Mykland.

I VM i 1998 gikk Norge videre fra gruppespillet, men ble slått ut etter et 0-1-tap for Italia i første utslagsrunde. Også i dette mesterskapet klarte ikke Norge å spille på samme måte som de gjorde i kvaliken, mener han.

- I 1998 hadde vi ingenting å skylde på. Ikke varme, ikke klima, ikke noe hotellgreier. Vi kom heller ikke opp på nivå da, sier han.

Varmeadvarsel etter kuldeflukt

Da Dagbladet møter «Myggen» i Kristiansand, er det 13 grader, overskyet og vindfullt. På et tidspunkt under intervjuet med Dagbladet og Hulsker, må alle trekke inn i bobilen for å søke ly fra de kalde gufsene langs sjøen.

I amerikanske Greensboro i Nord-Carolina, hvor Ståle Solbakkens menn forbereder seg før VM, er det på samme tidspunkt over 30 varmegrader og solsteik.

For mange nordmenn er det slitsomt nok på en solseng i «Syden». Skal du spurte et titalls ganger i løpet av 90 minutter i tillegg, kan det knekke selv toppidrettsutøvere.

- Varmen er én ting, men luftfuktigheten ... Du får ikke puste. Det er en vegg som slår deg midt i trynet, og etter fem minutter er du helt ødelagt i kjeften, sier «Myggen» om å prestere på en fotballbane i USA om sommeren.

Det er likevel én klar forskjell, som kan tale til fordel for «Solbakkens» kontra «Drillos».

- Fordelen til Norge nå er vel kanskje at de har en spillestil som er mer ballbesittende. Den gangen spilte vi i 4-5-1-formasjon (fire forsvarere, fem midtbanespillere, én spiss, journ.anm.), lavt press og skulle score på kontringer. Men når du fikk tak i ballen, så var du så ferdig at det var vanskelig å kontre, sier Mykland.

- Jeg skal ikke være bortskjemt, men det å havne i et VM-sluttspill for første gang og at det var i USA, det var en liten nedtur. Med vår spillestil så ville vi sannsynligvis hatt mye større sjanse til å gjøre det bedre i Europa, legger han til.

Toblerone-angrepet i USA

Mye er skrevet om duoen Henning Berg og Erik Mykland i VM-sammenheng. Det meste handler om den sagnomsuste byturen som satte Norge på hodet under VM i 1998.

Langt mindre omtalt er sjokolade-angrepet i USA i 1994, hvor de samme personene også spilte hovedrollene.

- Har du hørt om Tobleronen med Henning Berg nå, sier Mykland spørrende da Dagbladets faste fotballekspert Hulsker begynner å grave i noen rykter:

På et eller annet tidspunkt under mesterskapet i USA skal det ha blitt kastet sjokolade, nærmere bestemt Toblerone, den trekantede taxfree-favoritten, veggimellom på spillerhotellet.

- Ja, da ... vi hadde en krangel, fortsetter Mykland.

Berg og Mykland var romkamerater under mesterskapet, og Mykland måtte ligge nærmest vinduet.

- På den tida røykte jeg jo, og da kunne jeg røyke ut der, sier Mykland.

Hva som ledet til krangelen, annet enn at duoen var «lei» av hverandre, får ikke Dagbladet svar på, men Mykland er åpen om at han kastet den første stein.

- Plutselig så dreit jeg litt i kutymen på rommet, og blåste røyken den andre veien. Det var jo ikke bra, sier han.

Og med «den andre veien» mener han i retning av - og nær sagt i ansiktet til - Berg. Som ikke vendte det andre kinnet til.

- Så da tok han og hentet en Toblerone, og den er hard, altså ... så den fikk jeg da i ryggen, sier Mykland og ler.

Latteren overdøves raskt av Hulskers umiskjennelige latter.

- Det var brakkesjuke, eller, spør Hulsker.

- Det var en spontanitet fra min hjerne akkurat der og da. Den røyken skulle dit og ikke dit. Men den Tobleronen var tung. Det var den store, ikke den lille, svarer Mykland og ler.

Så rødt, fikk gult

På banen var Mykland den lille giganten på midten. Han sendte stikkere som tente på lunta i det som ofte kulminerte med mål, men som ikke nødvendigvis føyde seg inn i statistikken over målpoeng.

Han så «alt» før det skjedde, sier de som spilte med ham. Og selv om han aldri satt noen rekorder i sprint, var han oppofrende og løpsvillig også bakover på banen.

I sum forklarer alt dette hvorfor han grisetaklet verdensstjerna Roberto Carlos i andre omgang av den VM-kampen mot Brasil i 1998, som endte med 2-1 og sluttspillbillett til Norge.

Brasils målvakt Claudio Taffarel gjorde jobben i egen boks etter et norsk angrep, og satte raskt i gang spillet ved å kaste ballen langt oppover Brasils venstreside. Den lynraske venstrebacken Roberto Carlos la seg på sprang etter ballen fra utsiden av egen 16-meter. Mykland, da omtrent midt på banen, så hva som var i ferd med å skje.

- Jeg tror han hadde 40 meter til ballen, og jeg hadde 20. Så rask var han. Eller så treig var jeg, sier Mykland og ler.

- Trommestikkene hans begynte å gå, og jeg tenkte: «Hvis jeg ikke gjør noe her nå, så blir det kontring og kanskje scoring», legger han til.

Mens Roberto Carlos var i full firsprang, kom Mykland inn fra sida like ved midtstreken. Han var aldri i nærheten av ball, og Myklands høyrebein var nærmere Carlos' lår enn gressmatta i Marseille.

- I dag hadde det blitt rødt. I dag får du jo gult bare du er borti folk. Jeg levde farlig da. Det hadde ikke vært noe stort VM for meg hvis jeg hadde kommet inn etter pause og fått rødt kort, sier 54-åringen.

Hadde «Myggen» blitt sendt av gressmatta i Marseille denne kvelden, ville Kjetil Rekdals ikoniske 2-1-scoring på straffe trolig aldri funnet sted. Norge ville i så fall blitt frarøvet et av landets mest ikoniske og euforiske idrettsøyeblikk.

Nordmenn ville kanskje ikke ha hengt «Myggen»-dukker i galger, slik engelskmennene gjorde med David Beckham etter å ha blitt vist ut mot Argentina i samme mesterskap, men han ville ha blitt syndebukk. Igjen.

- Jeg var jo syndebukk tidligere i mesterskapet óg, så det hadde vært et helvete å få den i tillegg.

- Ja, hva skjedde der, spør Hulsker, og later som han ikke vet.

- Nei, det vet du jo, svarer Mykland.

«Myggen»: Slik unngår du rødt kort

At gult ikke ble til rødt i Marseille i 1998, kan også tilskrives Myklands helt bevisste framferd etter å ha grisetaklet Roberto Carlos.

Mykland demonstrerer overfor Dagbladet, med Bernt Hulsker i rollen som Brasils ikoniske venstreback:

- Hvordan man reagerer etter at man har taklet en spiller, er ekstremt viktig. Det første jeg gjør da, er ikke å snu meg mot dommeren, bare holder hendene nede. Så går jeg bort og smiler til han som ligger nede, hjelper han opp. Da gir han klarsignal til dommeren. Men hadde jeg protestert, hadde jeg kanskje fått rødt. Kanskje. Jeg mener jeg vant litt der på rutinen.

- Fortsatt sårt for mange

Så var vi her igjen.

Under VM i 1998 i Frankrike skapte Henning Berg og Mykland et mediesirkus uten like da duoen, ledsaget av medspiller, og for anledningen sjåfør, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, dro på pub under mesterskapet for å se fotballkamp.

- Det har jo gått så mange år, men det er fortsatt ting som er sårt for mange, og for andre er det en fin, vittig historie. Det var jo den brakkesjuka ..., sier «Myggen» før Dagbladets improviserte utescene får et ublidt møte med kastene fra sjøen.

En drakt Mykland har tatt med, og som ligger som en staselig duk på campingbordet foran ham og Hulsker, blir røsket vekk av vindkastene.

- Kan det være at vi ikke skal prate om det, spør Mykland, halvveis håpefull, halvveis spøkefull.

- Nei, jeg tror vi kan snakke om det, parerer Hulsker kjapt.

På spørsmål om hvem som tok initiativ og hvorfor «Mini» kjørte bil, er svaret «vet ikke», på spørsmål om hvorfor de ikke tok taxi er svaret «jeg vet da søren».

- Jeg vet bare at vi havnet på en pub, og der tok vi noen øl. Og så var det koselig å sitte sammen og prate utenfor leiren. Da tok vi den ene og den andre, så ble det for seint og så kom vi hjem. Og da ble det jo en historie ut av det som tok noen proporsjoner som var helt ville, sier Mykland.

Sett i ettertid, forteller han, beskriver han det som «noe som ikke er så bra».

- For du reiser som et lag, det er jo et VM-sluttspill. Du skal selvfølgelig følge de reglene som vi er med på å sette opp selv. Det her var ikke heldig, sier Mykland.

- Hvordan ble dere oppdaget, da, spør Hulsker.

- Jeg husker ikke ... eller jo, det var noen journalister på et eller annet sted, svarer Mykland.

- Var ikke det en journalist fra vår ... jeg tror det var fra Dagbladet ..., spør Hulsker.

- Ja, det var det, ja ... kanskje jeg ikke skal jobbe her likevel, da, sier Mykland og bryter ut i latter.

Følg fotball-VM 2026: kamper, resultater og tabeller hos Dagbladet!