Herold

Verden kommer neppe til å nå 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen, ifølge Equinor.

Torsdag legger Equinor frem den årlige rapporten Energy Perspectives.

Der tegner selskapet opp fire ulike scenarioer for utviklingen i det globale energimarkedet og i klimapolitikken.

I årets utgave skriver de at den globale omstillingen fortsetter, men i et «justert tempo».

«Dagens situasjon og utviklingen på kort sikt gjør det svært lite sannsynlig å nå målet om 1,5 °C global oppvarming», skriver Equinor i en melding.

– Geopolitiske sjokk og den pågående svekkelsen av en global regelbasert orden påvirker prioriteringene innen energi-, økonomi- og klimapolitikk, sier Christian Becker, direktør for global ekstern analyse i Equinor.

Direktør for global ekstern analyse i Equinor.

Sliter med 1,5-gradersmålet

Equinor påpeker at krigen i Midtøsten har stor påvirkning på energiflyten globalt, og at det er usikkerhet rundt veien mot en normalisering.

«Politiske prioriteter forventes å fokusere på håndteringen av kortsiktige utfordringer, som potensielt kan spille over på den langsiktige utviklingen», skriver Equinor.

Verden ble enig om å begrense global oppvarming og omstille økonomien gjennom Parisavtalen i 2015. Men omstillingen utfordres av hensyn til energisikkerhet og ønsket om rimelig energi, skriver Equinor.

«Det betyr ikke at den pågående omstillingen reverseres, men heller en justering i tempo og skala», skriver selskapet.

«Som resultat av dette har ambisjonen fra Parisavtalen om å holde seg innenfor 1,5-gradersmålet for global oppvarming innen utgangen av århundret forskjøvet seg lenger og lenger bort fra å være troverdig», skriver Equinor.

For at det å nå målet skulle være troverdig måtte verden ha satt i gang massive og samlede tiltak for flere år siden, mener Equinor.

– Energy Perspectives gir oss innsikt i de langsiktige analysene vi trenger for å ta riktige beslutninger, både her og nå og for fremtiden, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor i en melding.

Fire scenarioer

Dette er rapportens fire ulike scenarioer:

• Walls hvor dagens trender videreføres, med moderat vekst og gradvis, men begrenset energiomstilling.
• Plazashvor verden er mer integrert, med høy vekst, økt energietterspørsel og tregere utslippskutt.
• Siloshvor verden er mer fragmentert verden, med svakere vekst og begrenset samarbeid og nasjonalt fokus i energisystemene.
• Archesskildrer en utviklingsbane drevet av nasjonal og regional klimapolitikk, med raskere utslippskutt, men heller ikke her nås 1,5-gradersmålet.

Olje, gass, kull og kraft: Dette venter Equinor

Slik ser Equinor for seg utviklingen i ulike energiformer fremover i Energy Perspectives-rapporten:

• Olje: Endringer i global oljeflyt påvirker utsiktene. Veksten i verdens etterspørsel etter olje og andre væsker ventes å dempe seg og nå toppen tidlig på 2030-tallet. Etterspørselsveksten drives av petrokjemi og fremvoksende land som India og flere afrikanske land. Det har vært utsikter til overskudd i markedet de siste årene. Krigen i Midtøsten skader infrastruktur og forstyrrer flyten gjennom Hormuzstredet og kan potensielt gi varige tap av tilbud, og gjør markedet strammere og prisene mer volatile. Sjansen for en forlenget periode med høyere priser har økt.
• Gass: Stengingen av Hormuzstredet gir et sjokk i det globale markedet for flytende naturgass (LNG). Etterspørselen ventes å vokse moderat frem mot 2030, særlig drevet av Asia. Europa når et platå før en gradvis nedgang. Nytt tilbud fra USA og Qatar skulle ført til overskudd i markedet og økt etterspørsel, men Hormuz er en kritisk sårbarhet. Stengingen samt skader på infrastruktur som Ras Laffan-anlegget i Qatar skaper et tilbudssjokk og viser gassimportører i Asia og Europa at de er sårbare for svingende priser og geopolitisk risiko.
• Kull: Hensynet til energisikkerhet demper nedgangen i kulletterspørsel, særlig i Asia. Etterspørselen ventes å nå toppen og falle frem mot 2030, blant annet fordi kull konkurrerer med økende andel fornybar energi. Det er regionale variasjoner, og India og andre fremvoksende land i Asia vil kunne ha etterspørselsvekst, mens industrilandene demper sin kullbruk. Kina reduserer kullintensiv produksjon av stål og sement. Ved høye priser og geopolitisk uro kan land i større grad bytte ut gass med kull i perioder.