Herold

En mengde rødlistede arter er funnet i området som er pekt på til det nye industrieventyret ved Fensfeltet. Nome-ordføreren innser at natur går tapt, men mener man må tåle å «knuse noen egg».

Saken oppsummert

• Bærevann i Nome kommune pekes på som det mest egnede området for industri knyttet til utvinning av sjeldne jordarter fra Fensfeltet.
• Fensfeltet inneholder Europas største forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Spesielt grunnstoffene neodym og praseodym er svært ettertraktede, da de brukes til å produsere nødvendige komponenter i vindturbiner og elektromotorer for elbiler.
• Biofokus har identifisert 78 rødlistede arter i området, og det er bekymring for hvordan industrien vil påvirke det biologiske mangfoldet.
• Sinoberbillelarven, en av artene i området, vil neppe overleve om skogen blir omgjort til et anleggsområde.
• Ordfører Linda Thorstensen erkjenner naturødeleggelsene, men mener prosjektet er viktig for lokalsamfunnet og Norges internasjonale sikkerhet.
• Kommunestyret har besluttet å la staten ta over prosjektet, men peker på Bærevann som det beste alternativet.

– Der!

Myggen biter villig vekk, men biolog John Gunnar Brynjulvsrud er ikke av typen som lar seg pelle på nesa av noen flyvende, små blodsugere.

Han har akkurat fått øye på et prakteksemplar av en sinoberbillelarve som kryper langs stammen på en gammel osp i skogen bak Bærevann i Nome kommune.

– Den står på Bernkonvensjonens liste over fredede arter, forteller han.

Det betyr at Norge er forpliktet til å beskytte både arten og leveområdet der den holder til.

Her lever den sjeldne larven, bokstavelig talt, mellom barken og veden. Det er den ikke alene om.

For i saken om Bærevann står også myndighetene i en aldri så liten skvis.

Dette området er nemlig pekt på som det best egnede alternativet for næringsareal i forbindelse med utvinning av sjeldne jordarter fra det etter hvert så berømte Fensfeltet.

Og selv om mange mener skogen er en «vinner» for gruveindustrien, betyr planene en katastrofe for artene som allerede bor her.

Dynekjuken, for eksempel.

Eller hva med bleikdoggnål, ospekinn, gubbeskjegg og grønnsko?

Navnene bidrar neppe til at det ringer noen bjeller hos folk flest – rett og slett fordi artene er sjeldne i norsk natur.

Men i skogen bak Bærevann er det altså funnet noen få eksemplarer.

Biolog John Gunnar Brynjulvsrud gransker skogbunnen tomme for tomme.

– Rammer alt

På Fensfeltet i Nome kommune er Europas største forekomst av sjeldne jordarter dokumentert.

De er blant annet avgjørende for produksjon av fremtidens vindturbiner, mobiltelefoner og forsvarsmateriell.

Hva er Fensfeltet?

Fensfeltet er en geologisk provins, et fem kvadratkilometer stort område i Nome kommune i Telemark.

Fensfeltet har spesielle og sjeldne dypbergarter. Disse bergartene består av minst 60 prosent karbonatitter. De andre bergartene i feltet er karbonatitter med silikatmineraler og bergarter som hovedsakelig består av nefelin og klinopyroksen (melteigitt, ijolitt, urtitt).

Det er anslått at forekomsten er på hele 8,78 millioner tonn i området som er undersøkt.

Av dette er 1,45 millioner tonn neodym- og praseodymoksid: Såkalt magnetrelaterte sjeldne jordarter.

Metallene trengs for å lage blant annet vindturbiner, mobiltelefoner og forsvarsmateriell.

Rare Earths Norway har utvinningsrett for cirka 90 prosent av Fensforekomsten. REN har mål om å være i gang med gruvedrift i 2030. Selskapet Saga Rare Earths har også utvinningsrett.

Funnet er viktig for Europas industri og geopolitikk. Samtidig gir det muligheter for Nome kommune og Norge.

De sjeldne jordartene blir omtalt som avgjørende for det grønne skiftet.

EU har anslått at behovet for sjeldne jordarter vil femdoble seg innen 2030.

Kilder: Store norske leksikon, REN og Telemark fylkeskommune

En rapport fra Norges geologiske undersøkelser fra 2022 sier at det er estimert verdier opp mot 10.000 milliarder kroner under bakken på Fensfeltet. Men siden det på Fensfeltet fortsatt var pågående undersøkelser da rapporten ble laget, er dette kun et anslag. Senere har funnet økt betydelig, noe som kort fortalt betyr at det dreier seg om enorme summer.

Et ressursestimat fra mars i år viser nemlig at innholdet av sjeldne jordarter i oksidform (TREO) i de kartlagte ressursene har økt fra 8,8 millioner tonn i 2024, til hele 15,9 millioner tonn i 2026.

Den 21. april vedtok et flertall av Nome-politikerne at staten bør sitte i førersetet for å sikre nødvendig fremdrift og ressurser i det gigantiske gruveprosjektet.

Samtidig pekte de på nettopp Bærevann som best egnet.

Biolog John Gunnar Brynjulvsrud har blitt svært godt kjent med området rundt Bærevann.

I sin konsekvensutredning av dette området har Biofokus, der Brynjulvsrud er ansatt, funnet 79 rødlistede arter.

Spørsmålet er hva som skjer når en dyp, stille skog gjøres om til et pulserende anleggsområde.

For selv om sinoberbillelarven er tøff i sitt eget element, er den sjanseløs i møte med anleggsmaskiner.

– Det rammer jo alt. Også i områdene rundt, fastslår eksperten.

I tillegg til rødlistede arter er det også funnet nesten 170 naturtypelokaliteter innenfor omtrent fire kvadratkilometer.

– Det er mye. Det er uvanlig mye, sier Brynjulvsrud, som har samarbeidet med biologer fra Asplan Viak.

– Bekymret

Hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har de sjelden sett et område med like mange rødlista arter.

Det sier assisterende direktør ved miljøavdelingen, Hanna Fossen-Thaugland.

– KRITISK SÅRBART: Hanna Fossen-Thaugland Statsforvalteren.

– Det er naturforvaltere hos oss som jobber med disse typer saker hver dag, men at det kommer et kart hvor du ser arter og typer som er plotta inn med ulike figurer i en så høy tetthet, det er det veldig sjelden at vi ser, sier hun.

– Verdiene der oppe er av internasjonal karakter. Det er svært viktig og kritisk sårbart, sier Taugland.

Hun er enig med konklusjonen til eksperten fra Biofokus.

– Det forsvinner for godt om Bærevann gjøres om til en mineralpark.

Selv om statsforvalteren mener at Bærevann er et veldig sårbart område, har de ikke lenger noen mulighet for å stoppe arbeidet.

– Vår mulighet til å fremme innsigelse har forsvunnet, når det er regjeringen som har overtatt ansvaret. Vi forholder oss til departementet, og det er departementet og regjeringen som er våre oppdragsgivere, sier Fossen-Thaugland.

Ordfører: – Må knuse noen egg

Nome-ordfører Linda Thorstensen (A) er enig i at valget av industriareal til de gigantiske Fensfeltet-planene byr på store dilemmaer.

Selv om kommunestyret nylig vedtok å la staten overta det videre ansvaret for prosjektet, har det lokale flertallet pekt på nettopp Bærevann som best egnet.

Hun har likevel tro på at den statlige prosessen vil ivareta helheten.

– En ting er naturen, også har du lokalsamfunnet, boliger og infrastruktur. Det er mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. Så må man også anerkjenne at dette prosjektet har en internasjonal verdi for Norge som nasjon. Da må vi, som Naturvernforbundet ofte sier, knuse noen egg, sier Thorstensen.

At en mineralpark ved Bærevann vil ødelegge sårbar natur, er hun smertelig klar over. Hun mener likevel at de store linjene må veie tyngst.

– Jeg tenker at det er viktig at vi får dette prosjektet opp å gå. Dette betyr mye for lokalsamfunnet i Nome med arbeidsplasser. Også betyr det mye for Norges sikkerhet. Vi er en del av et større bilde. Det er også noe som må veies opp i denne saken.

Naturvernforbundets leder i Telemark, Helge Granlund, trenger ikke lang betenkningstid på spørsmål om han mener Bærevann er et egnet sted for gruveindustri.

– Helt uaktuelt, sier han til NRK.

Og når det gjelder ordførerens uttalelse om at man må knuse noen egg, er han minst like tydelig.

– Da er det i tilfelle hentet fra en helt annen kontekst enn spørsmål knyttet til Bærevann og Fensfeltet.

Han mener kommunen skal ha ros for at skogen ved Bærevann er kartlagt grundig, men at dette samtidig burde utelukke området.

– De rødlistede artene som er funnet har også internasjonal verdi, sier Granlund.

Kommunal- og distriktsdepartementet takker foreløpig nei til å kommentere saken.

Det skriver seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen, Magnus Skaara Drabløs, til NRK.

«Det er tidlig i prosessen med statlig plan, og på nåværende tidspunkt kan vi ikke kommentere konkrete spørsmål. Departementet er opptatt av å gjennomføre en ryddig og grundig planprosess der alle relevante instanser skal få komme med sine innspill».

Tilbake i skogen bak Bærevann kryper sinoberbillelarven videre på sin langsomme ferd. Fullstendig uvitende om rødlister, anleggsmaskiner og menneskets umettelige behov for sjeldne jordarter.