Herold

Når argumentene mangler, finner Reginiussen på mine

Kilde: Finnmarkdebatten Author: Siren Jensen, stortingsrepresentant MDG, Hammerfest Published: 2026-05-28 20:34:25
Når argumentene mangler, finner Reginiussen på mine

Arne Reginiussen har all rett til å være uenig med meg. Men når han skal svare på innlegget mitt, er det rimelig å forvente at han forholder seg til det jeg faktisk har skrevet, ikke til en karikert versjon han selv har tegnet opp.

Derfor blir dette svaret ikke bare en uenighet om politikk, men også om presisjon.

1. Jeg skrev ikke det Reginiussen svarer på

Reginiussen hevder at jeg «forsvarer det statlige byråkratiet», at jeg mener «alt blir bedre bare beslutningene tas lengst mulig unna folk», og at jeg vil ha et «folketomt, statlig regulert museum».

Ingen av disse formuleringene finnes i innlegget mitt. Ingen av disse standpunktene følger av det jeg faktisk skrev.

MDG vil gjøre Finnmark til et folketomt museum

Det jeg skrev, var blant annet dette:

«Naturen er ikke lokal. Vedtak i én kommune stopper ikke ved kommunegrensa. (…) Når mange kommuner åpner opp litt hver for seg, blir den samla belastninga betydelig – uten at noen har ansvar for helheten.»

Å påpeke at naturen ikke følger kommunegrenser, er ikke det samme som å mene at «Oslo vet best». Det er å beskrive en realitet. Støy, slitasje og inngrep stopper ikke ved et kommuneskilt. Det er økologi, ikke elitisme.

Så mitt første spørsmål til Reginiussen er enkelt:

Hvor i innlegget mitt mener han å ha lest at jeg ønsker at «alt skal bestemmes lengst mulig unna folk»?

2. Mistillit – til hvem, egentlig?

Reginiussen påstår at jeg viser «fundamental mistillit» til lokalpolitikere og innbyggere i Finnmark. Det er en alvorlig påstand. Den fortjener mer enn retorikk.

Jeg har aldri skrevet at lokalpolitikere mangler naturvett. Jeg har heller ikke skrevet at folk i Finnmark ikke bryr seg om naturen. Tvert imot: Hele poenget mitt er at ingen enkeltkommune kan ha oversikt over den samlede belastningen når alle åpner litt hver for seg. Det er derfor vi har nasjonale rammer – ikke for å overstyre, men for å samordne.

Så mitt neste spørsmål er:

Mener Reginiussen virkelig at det å ha nasjonale rammer for naturforvaltning i et sammenhengende økosystem er det samme som mistillit til finnmarkinger?

Hvis svaret er ja, har vi en helt grunnleggende uenighet om hva forvaltning er.

3. «To saker som ikke har noe med hverandre å gjøre»?

Reginiussen hevder at jeg driver med «avledningsmanøver» når jeg trekker inn Nasjonal transportplan, flytilbud og arbeidsplasser. Han skriver at dette er «to saker som absolutt ikke har noe med hverandre å gjøre».

Det er en merkelig påstand.

Når jeg peker på at Finnmark får under en halv prosent av midlene i NTP, handler det om prioriteringer. Når regjeringen svikter på infrastruktur, arbeidsliv og langsiktige investeringer, men samtidig løfter fram snøscooter som et symbol på «frihet i nord», da er det ikke jeg som avleder. Da er det jeg som peker på avledningen.

Det er fullt mulig å mene at både infrastruktur og naturforvaltning er viktig. Det jeg kritiserer, er at symbolsaker brukes til å dekke over fraværet av tung, langsiktig nordområdepolitikk.

Så et nytt spørsmål til Reginiussen:

Mener han virkelig at bosetting, arbeidsplasser, transport og naturbruk i Finnmark «ikke har noe med hverandre å gjøre»?

4. Når argumentet blir «762 stemmer»

Reginiussen avslutter med å vise til at MDG fikk 762 stemmer i Finnmark (et tall som for øvrig ikke heller er riktig), som om det i seg selv diskvalifiserer poengene mine. Det er et politisk poeng, men ikke et saklig argument.

Naturens tålegrenser endrer seg ikke etter meningsmålinger. Økologiske sammenhenger blir ikke mindre reelle fordi et parti har lav oppslutning i et fylke. Hvis vi skal begynne å vurdere fakta etter hvor populære de er, har vi forlatt både naturforvaltning og seriøs politikk.

Så et siste spørsmål:

Mener Reginiussen at naturhensyn bare er gyldige dersom de har flertall i en meningsmåling?

5. Uenighet er greit – men da må vi være presise

Vi kommer ikke til å bli enige om alt. Reginiussen mener snøscooter er «selve symbolet på friheten» i Finnmark. Jeg mener frihet også handler om å kunne oppleve natur uten motorstøy, og om å ta vare på naturen for dem som kommer etter oss.

Det er en legitim uenighet.

Men da må vi i det minste diskutere det vi faktisk sier – ikke det som er mest praktisk å tillegge motparten.

Jeg står ved hvert ord i mitt første innlegg:

• Naturen er ikke lokal.

• Nasjonale rammer er nødvendige når belastningen er samlet, men beslutningene tas stykkevis.

• Scooterpolitikk kan ikke erstatte seriøs nordområdepolitikk om infrastruktur, arbeidsliv og bosetting.

Hvis Reginiussen vil diskutere det, tar jeg gjerne debatten videre.

Men da håper jeg neste innlegget hans svarer på det jeg faktisk har skrevet – ikke på en versjon han selv har funnet på.