Herold

– Nå må vi lage en pårørendepolitikk for voksne og eldre som trenger oss, sier generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen.

(Nettavisen): Et regjeringsoppnevnt utvalg vil utvide lønnede permisjonsrettigheter for pårørende.

Det er så krevende å løse fremtidens behov i kommunene at man i Norge bør ha et felles samfunnsoppdrag som skal sikre velferd med mindre ressurser, skriver det regjeringsoppnevnte innovasjons- og samskapingsutvalget.

I dag leverte de en 316 sider lang utredning ved navn «Den nye velferdskommunen» til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap).

– Det er en kompleks floke, mener utvalget.

Bakgrunnen er det blir flere eldre, og at behovet for helse-, omsorg- og velferdstjenester vil øke i årene framover. Samtidig blir andelen i yrkesaktiv alder mindre, og det blir knappere tilgang på arbeidskraft.

Utvalget, ledet av Kjell Erik Ullman Øie, mener at det haster med å komme med tiltak: Jo lengre vi venter, desto større blir gapet mellom behovet til innbyggerne og tjenestene som leveres.

Vil ha «pårørendepolitikk» i arbeidslivet

Generalsekretær Anita Vatland i Pårørendealliansen er glad for at også dette utvalget anerkjenner pårørendes innsats og ønsker å gi dem mer enn bare en klapp på skulderen.

– Her pekes det på konkrete løsninger, ikke bare prat. Det blir stadig tydeligere hvor viktig pårørendes innsats er, og hvor nødvendig det er med tiltak som gjør det mulig for yrkesaktive pårørende å stå i jobb samtidig som de yter nødvendig omsorg, sier Vatland.

– I dag gjør mange dette omsorgsarbeidet i «skjul». De bruker egenmeldinger og korttidsfravær.

Vatland påpeker at enda et utvalg peker på behovet for bedre ordninger for yrkesaktive som må ta vare på syke og eldre.

– De fleste gjør mye av dette arbeidet på fritiden, men vi vet at det på et tidspunkt også blir nødvendig å bruke av egen arbeidstid. Det kan for eksempel være å følge noen til legen, delta i møter med kommunen eller rett og slett være hjemme med voksne syke som ikke kan være alene og som ikke får annen helsehjelp, sier hun.

– Foreldre har i dag rettigheter når de har små barn, som for eksempel ti sykedager. Vi har laget en foreldrepolitikk i arbeidslivet fordi barn trenger omsorg. Nå må vi også lage en pårørendepolitikk for voksne og eldre som trenger oss.

Tre hovedgrep

– Utviklingen er så krevende og sektorovergripende at regjeringen etter utvalgets vurdering bør samle og koordinere oppfølgingen som et eget strategisk innsatsområde, skriver de i utredningen.

De tre hovedgrepene som utvalget foreslår, er:

• Et målrettet samfunnsoppdrag for framtidas velferd.
• Et nasjonalt praksisnært program for å sikre kommunenes handlingsrom og omstillingsevne.
• Etablering av et nasjonalt skaleringsfond for vellykkede kommunale løsninger, der lovende løsninger kan følge et felles løp for videreutvikling.

Vil utvide retten til lønnet permisjon

Utvalget peker på fem temaer av særlig betydning:

• Et mer mangfoldig og fleksibelt arbeidsliv
• Mestring og helse i hverdagen
• Pårørendes rolle
• Frivilligheten som velferdspartner
• Helsefremmende og forebyggende boformer

De foreslår konkret å innføre betydelige utvidede lønnede permisjonsrettigheter for pårørende, der pårørende verken skal få mer eller mindre inntekt eller pensjonsrettigheter for å påta seg langvarige og omfattende omsorgsoppgaver.

– De som tar på seg omsorgsoppgaver for sine nærmeste, må ivaretas på en bedre måte, heter det.

Utvalget skriver også at pårørendes innsats er omfattende i dag, og at uten dem ville trolig helse- og omsorgssektoren bryte sammen.

– At mange pårørende sliter seg ut når de over lengre tid forsøker å kombinere full jobb med omfattende og krevende omsorgsoppgaver, vurderes ikke som bærekraftig.

Løsninger i fellesskap

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) tok imot utredningen torsdag. Han sier at det først og fremst er positivt at stadig flere lever lenger i landet vårt.

– Skal vi sikre et mer aldersvennlig samfunn – preget av åpenhet, trygghet og fellesskap, må vi finne løsninger i fellesskap. Jeg er glad for utvalget har pekt på samarbeid, innovasjon og tempo som drivere for hva en velferdsstat faktisk kan få til.

Utvalget som ble oppnevnt i 2024, skulle ta utgangspunkt i kommunen, og ha som forutsetning at fremtidens helse- og omsorgstjenester skal være universelle og et offentlig ansvar.