Herold

Fenomenet har flere etablerte navn, både i dagligtale og i faglitteratur:

1. Strategisk feilinformering (strategic misrepresentation): Brukes i samfunnsøkonomi og prosjektledelse: Utbyggeren gir bevisst altfor lavt kostnadsanslag for å få prosjektet vedtatt.

2. Systematisk underkalkulering / kostnadsunderestimering: Når kostnadene konsekvent legges for lavt, gjerne for å gjøre prosjektet mer politisk eller økonomisk spiselig.

*3. *«Lavballing»: Uformelt uttrykk for å bevisst legge inn et kunstig lavt bud/anslag for å sikre seg oppdraget.

4. «Kalkulasjonsjuks» / «kalkylejuks»: Mer folkelig – når man mistenker at tallene ikke er reelle.

I Norge brukes særlig begrepene strategisk feilinformering og underestimering av kostnader i offentlige prosjekter.

Etter å ha lest Terje Walnums artikkel i Nordlys lørdag 1. november 2025, med tittelen «Monument over trafikalt feilvalg», sitter jeg undrende tilbake over hva som faktisk er mulig i vårt land. Artikkelen illustrerer på treffende vis fenomenet som er beskrevet ovenfor.

Monument over trafikalt feilvalg

Vegvesenet avdeling nord (VVS-N) la fram sitt kostnadsestimat fram for Tromsø kommune sin saksbehandling for utbygging av Vestre E8 med en kostnad på 1,84 Milliarder kroner. Dette i konkurranse med Østre E8 alternativ med Tindtunellen. Da ble VVS-N sitt alternativt valgt, selv om befolkning, meg inkludert, kunne påpeke at dette ikke ville holde.

Og korrekt, prosjektet inkludert bru over Ramfjorden er foreløpig kommet opp i en kostnad på over 3,5 milliarder.

Hadde man derimot havnet på østre alternativ som bruker berg og stein til framføring av veien bli vesentlig billigere og de økonomiske kalkylene vil holde!

NB! Og veien hadde sannsynligvis allerede vært klar til åpning.

Når jeg åpner Nordlys i dag den 29. november 2025 leser jeg artikkelen skrevet av Sofie Marhaug 2. nestleder i partiet Rødt og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité. Hun peker til vår kjære Maja Sojtaric sin artikkel i Nordlys av 28. november 2025 på side to, der hun med overskriften «Omkamp om Melkøya, igjen» prøver å fortelle at toget er gått på Melkøya. Og det har hun vel rett i når det gjelder alle oppstartede prosjekter. Ja de må sluttføres etter kontraktene.

Ikke tro på oljelobbyens fortelling om Melkøya

Omkamp om Melkøya. Igjen

Og da står det igjen et gasskraftverk på Melkøya som kunne gitt befolkningen i nord all elektrisk kraft en måtte ønske seg.

Men hvordan ble avgjørelsen tatt for at Melkøya sitt elektrifiserings prosjekt kunne starte opp?

Ja, her kommer forklaringen: Equinor sitt kostnadsestimat var under den magiske grensen som sier når et så stort prosjekt skal til Stortinget for avgjørelse. Det var på under 15 milliarder. Noen timer senere sprakk denne kalkylen, men da var Equinor i gang. Slik at nå har vi fått demonstrert atter en gang beskrivelsen av fenomenet «strategisk feilinformering» i det åpne rom.

I dette lille landet ser man at det er bare å bløffe for å få sitt prosjekt realisert, hvis man har støtte fra de etablerte makthaverne.

Litt av et demokratisk samfunn vi lever i?