Herold

Tromsø må prioriteres i nasjonal kraftplanlegging.

Forbruksanalysen undervurderer Tromsøs næringsliv

Industri, samfunnssikkerhet og beredskap – alt henger sammen

Vi må bygge for fremtiden – 420kV er nødvendig

Konklusjon: Tromsø må prioriteres i nasjonal kraftplanlegging

Regjeringen har fastslått at et fremoverlent Tromsø er avgjørende for Norges nasjonale interesser i nord. Vi trenger et Statnett som tror på næringslivet og veksten vi nå ser. Beslutningen om økning i Tromsøs nettkapasitet mot 2050 må være fremadskuende og understøtte viktige satsinger. Det vi bestemmer nå får konsekvenser langt frem i tid. Da må ikke de mest pessimistiske beregningene være utslagsgivende.

1. november inviterte Statnett til et andre høringsmøte for konseptvalgutredning for 420-linje til Tromsø. En ting er klart etter møtet. Forbruksanalysen Statnett har foretatt for Tromsø er oppsiktsvekkende konservativ. Skyldes dette manglende kunnskap om, eller – verre - manglende tro på våre igangsatte næringssatsinger?

Tromsø er som Nord-Norges største by en viktig drivkraft for Norge i nord. Byen og regionen er et nasjonalt kraftsentrum for fiskeri, sjømat, biotech, maritim transport og rom-jordindustri. Vi har Norges største fiskerihavn. Som sentralt logistikk-knutepunkt vil Tromsø spille en nøkkelrolle for forsvarsaktivitet, sikkerhet og beredskap i tiden som kommer. Og selv om geopolitikken preger overskriftene, tar ikke klimakrisen pause. I årene fremover skal havneinfrastrukturen og havgående fartøy elektrifiseres. Ikke minst jobbes det nå intensivt med etablering av en sirkulær industripark på Grøtsund.

Statnetts anslag for fremtidig behov for elektrisk kraft for Tromsø-regionen – lav, medium og høyt – gir et kunnskapsgrunnlag om nå-situasjonen. De store industrielle løftene som nå ikke bare planlegges, men er i ferd med å realiseres, synes å være uteglemt. Et sterkt maritimt industri-miljø, Fjuel, Grøtsund industripark, vår verdensledende sjømat-hub med både fiskeri og havbruk, reiselivsnæringen og bærekraftig cruise-trafikk, nødvendig landtransport og veivedlikehold uten fossile utslipp er ikke naive drømmer, men pågående prosjekter. Allerede nå ser vi at behovet for kraft vil overstige medium-anslaget på 500 MW. En økning på minst 600 MW bør i et 70-årsperspektiv regnes som et realistisk medium-anslag.

Grøtsund Industripark illustrerer utfordringen: Her står modne prosjekter klare basert på nytenkende løsninger. Industriparken vil ivareta både sivile og militære behov, og tilby kritisk infrastruktur for samfunnssikkerhet i nord. Forsvaret har allerede uttrykt interesse for langsiktig tilstedeværelse i området. Etablering av sentralnettpunkt vil ikke bare styrke energiforsyningen regionalt, men også bidra direkte til nasjonal beredskap. Investeringsviljen er der, men hva svarer vi når investorene spør om forutsigbar krafttilgang? Bare første fase har et behov på over 300 MW og det totale behovet vil etter all sannsynlighet overstige 750 MW. Dette viser at Statnetts fremtidsestimater allerede er utdaterte.

Tall og beregninger er viktig. Men la oss ikke glemme visjonær tenkning: uten forutsigbar og robust strømforsyning vil investeringene utebli. Da risikerer vi at Tromsø svekkes som motor for grønn omstilling og samfunnssikkerhet i nord. En slik trend vil være direkte motstridende til regjeringens nordområdestrategi. Ønsker vi dette?

Det er positivt at Statnett tross alt vurderer trinnvis utbygging, der man i første omgang bygger et linjenett med 420kV kapasitet som driftes på 132kV spenning. Men tenker man langsiktig, bør det legges til rette for en 420 linje først som sist. Dette gir større trygghet for fremtidig næringsutvikling, og sikrer at vi ikke ender opp som flaskehals. Erfaringene fra andre regioner viser at det er dyrt og tidkrevende å oppgradere nettet i etterkant. Det er avgjørende at vi legger til rette for sentralnettpunkt på Grøtsund og andre strategisk viktige lokasjoner. Vi trenger god planlegging som kan gi både industri, sjømatnæring, transport og beredskap den infrastrukturen som behøves.

La oss være tydelige: uten en forutsigbar og robust strømforsyning til Tromsø innen 2030–2035 vil Norge ikke kunne lykkes med nasjonale målsetninger for grønn omstilling, industriell vekst og beredskap. Våre myndigheter påminner ofte om at nordområdepolitikken handler om mennesker. Tromsø har en ung befolkning som gjør det attraktivt å etablere seg her. Men investorer, bedrifter og unge innovatører som vil satse trenger visshet om at infrastrukturen kommer på plass. Villet politikk og føringer gjør at nettutbygging tar 15 år. Med slike lange prosesser gir forbruksanalyser store konsekvenser langt frem i tid. Statnett må i sine vurderinger ta innover seg sikkerhetspolitikk og den nasjonale viktigheten av et sterkt Tromsø i vekst og utvikling.

Vi må bygge for fremtiden.