Herold

Den palestinske forfatteren og journalisten Plestia Alaqad ga et sterkt portrett av livet for Gazas befolkning i The Guardian, hvor hun beskriver en verden som både fysisk og symbolsk «krymper». Hun skriver om å være «fanget av bomber» og viser til hvordan det nådeløse israelske bombardementet av Gaza, fordrivelse og sult, etterlater palestinere innesperret i en liten, stadig minkende landstripe. Selv utenfor Gazas grenser møter palestinere systemiske barrierer, fra visumavslag til påtrengende gransking av passene deres, noe som avslører den globale dobbeltmoralen som behandler identiteten deres som en sikkerhetstrussel samtidig som det pågående folkemordet ignoreres.

*Alaqad understreker *den menneskelige kostnaden ved denne isolasjonen, og bemerker hvordan internasjonal oppmerksomhet ofte bare anerkjenner palestinere i lidelsens øyeblikk. Hun bemerker at den såkalte våpenhvilen gjør lite for å lindre realiteten av fordrivelse, ødeleggelse og eksponering for den brutale krigens konsekvenser. Når hun reflekterer over vinteren i Gaza, skriver hun om familier som skjelver i telt, barn uten sko og lever uavlatelig på kanten av overlevelse. For innbyggere i Gaza måles ikke sikkerhet i avstand, men i minutter, i en drones bane eller vindretningen, ettersom verden i stor grad ser bort eller ikke lenger har det samme fokuset på palestinernes lidelser.

*Det er mange, *tusenvis av vitnesbyrd om Israels grusomheter. Hver eneste dag beviser Israel og den israelske hæren (IDF) for verden at folkemordet og okkupasjonen av de palestinske områdene ikke kan fortsette. Ifølge den britiske kirurgen Dr. Nick Maynard, som har besøkt Gaza 15 ganger, «spiller» IDF-soldater nærmest et spill med målrettet beskytning. Snikskytterskudd er en praksis for utvelgelse. Den ene dagen hodeskudd, den andre dagen skudd mot brystregionen, den tredje dagen rettes siktet mot testikler til unge gutter og menn. Slik motvirker IDF-soldatene kjedsomheten med variasjon og kanskje også er det et perverst underholdningselement i denne utvelgelsen av kroppsdeler for beskytning.

Forholdene på Vestbredden rapporteres i tillegg til å være verre enn noen gang før. Palestinere blir daglig terrorisert og jaget fra hjemmene sine. De får beskjed om å pakke sammen og dra fra eiendommene ellers vil de bli drept. Bevæpnende sionistiske bosettere eller jødiske nybyggerterrorister truer palestinerne på livet og ofte skjer det med støtte fra IDF, enten aktivt eller passivt stilltiende ved at den sionistiske bosettervolden blir oversett eller ignorert.

EINAR REBNI, bio

Videoen av IDF-soldater som regelrett henrettet to ubevæpnede palestinske menn på kloss hold etter at de overga seg på Vestbredden, var dessuten sjokkerende og enda en bekreftelse på Israel som en krigsforbryter- og folkemordsnasjon. Det var en forbrytelse som avslører okkupasjonens brutalitet og den sanne «naturen» til IDF. Å myrde ubevæpnede sivile med kaldt blod uttrykker et hensynsløst barbari hvor den annens menneskelighet er utradert. Slike videoer som avdekker krigsforbrytelser får en til å tenke på alt som ikke tilfeldigvis blir filmet, men går under radaren og forblir ukjent som om det aldri har skjedd. IDF burde klassifiseres og forbys som en terrororganisasjon.

Folkemord handler ikke bare om å drepe og fordrive et stort antall mennesker. Det handler i dette tilfellet også om å ødelegge livsgrunnlaget for palestinerne i de okkuperte palestinske områdene. Dette har skjedd systematisk i Gaza, men også Vestbredden i stor utstrekning. Jordbruksland og olivenlunder ødelegges.

*Siden oliventrærne *stort sett tilhører palestinere, blir de ødelagt av israelerne, settlerne og de jødiske terroristene. Tusenvis av oliventrær er rykket opp med roten. For palestinere er oliventrær for hellige å regne. De er en viktig inntektskilde, men og et symbol på motstandskraft. Oliventrær bærer generasjoner med betydning for palestinere, levebrød, arv og motstandskraft. Israels gjentatte ødeleggelse av disse lundene handler ikke om sikkerhet, det handler bokstavelig talt også om å viske ut et folks kulturelle røtter og deres tilknytning til landet sitt.

Vannkilder tilhørende palestinere blir også ødelagt i stort omfang. I Gaza filmet israelske soldater seg selv, mens de plasserte eksplosiver på en vanntank og dokumenterte detonasjonen. Soldaten som la ut dette på sosiale medier, visste nøyaktig hva han gjorde. Det var en ydmykende handling i rekken av utallige andre fra en okkupasjonsmakt som nok en gang «feiret» palestinsk lidelse.

Francesca Albanese, FNs spesialobservatør for de palestinske områdene, talte på Doha-forumet og sa at den nylige våpenhvilen brukes av Israel til å fortsette den etniske rensingen av Palestina og undertrykke palestinernes rett til selvbestemmelse. Israel manipulerer den såkalte våpenhvilen for å fortsette folkemordet. Israel kan fortsette med sine krigsforbrytelser fordi de er blitt normalisert, trivialisert og bagatellisert.

Hvis Gaza og Vestbredden forsvinner fra verdens overskrifter eller blir redusert til fotnoter, vil det gi bare enda en anledning for Israel til ufortrødent å fortsette med etnisk rensing. Det er derfor viktig å holde trøkket oppe og rette oppmerksomheten og søkelyset (for ikke å si flomlyset) mot Israel og det sionistiske barbariet. Israel kan ikke systematisk bombe og bevisst sulte ut et helt folk og forvente å slippe unna med det. Israel kan ikke begå folkemord, bombe fem land og unnslippe historiens dom. Alle som har bidratt til folkemordet, direkte og indirekte, må dessuten holdes ansvarlig. Det gjelder ikke bare Israel og israelere, men i høyeste grad «partnere» i folkemord, i første rekke med USA og Storbritannia som Israels viktigste allierte og støttespillere med hensyn til økonomisk, politisk og militær bistand i alt fra dødbringende våpen til logistikk og etterretning.

*Ansvarliggjøring begynner *i form av en internasjonal boikott, understreker Albanese på X (@FranceskAlbs). Israel bør bli suspendert fra FN, boikottes av internasjonale fora som Det europeiske fotballforbundet (UEFA), Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), Det internasjonale basketballforbundet (FIBA), Melodi Grand Prix og generelt utestenges fra alle internasjonale kulturelle arrangementer og idrettslige konkurranser.

*Vi vet dessuten *at boikott virker. Det er grunn til å minne om hvordan internasjonal boikott bidro til at den sørafrikanske rasistiske apartheid-staten i sin tid måtte gi opp. Det var et enormt viktig kapittel i verdenshistorien og understreket hvor viktig bidrag internasjonalt press er for å fremme frihet og rettferdighet for undertrykte folk. Økonomisk press, kombinert med globale protester mot apartheid, viste seg å være et betydelig slag mot det hvite mindretallets brutale rasist-regime. Det demonstrerte kraften i hvordan boikott, aktivisme og solidaritetshandlinger i global skala faktisk kan bidra til frigjøring og positiv endring.

En ting er sikkert. Rettferdigheten vil komme og friheten vil seire også for det palestinske folket, uansett hvor lang tid det måtte ta. Som statsdannelse ble Israel i 1948 påtvunget palestinerne gjennom å kolonisere, massakrere, etnisk rense og fordrive dem. Det burde ikke være et spørsmål om å anerkjenne Palestina som egen stat. Det burde være selvsagt. Spørsmålet burde heller stilles om anerkjennelsen av Israel, i praksis en apartheid-stat som ble til på bakgrunn av kolonisering, folkemord og fordrivelse av palestinerne og som fremdeles baserer sin undertrykkelse av palestinerne på dette grunnlaget.