Herold

Etter at den kalde krigen tok slutt i 1991, ble det norske forsvaret bygd ned. I dag, etter det russiske angrepet på Ukraina, er det stor politisk enighet om å styrke det norske forsvaret. Det bevilges nå mange milliarder kroner i statsbudsjettet hvert år fremover til våpen, forlegninger, forsvarsanlegg og nye ubåter og fregatter. Det er derfor interessant å se på hva som anskaffes til det nye forsvaret i forhold til det forsvaret vi hadde før 1991 i Troms.

*Til området *mellom Vestfjorden og Lyngenfjorden skulle det overføres tre mobiliseringsbrigader fra Sør-Norge med om lag 15.000 soldater fra Hæren, dersom Norge ble angrepet av et annet land. I dag har vi ingen norske mobiliseringsstyrker og en forsterkning av Hæren må eventuelt komme i et ukjent antall fra et NATO-land. Om noe land i NATO-alliansen har en infanteristyrke som er øremerket for innsats i Troms, vet jeg ikke.

Etter andre verdenskrig overtok Norge 131 av de kystfestningene tyskerne hadde bygd, men dette tallet ble snart redusert til 32. I dette tallet var det fem nyanlagte kystfestninger: Årøybukt og Breiviknes i Lyngen, Rødbergodden og Skorliodden i Malangen samt Sandsøy i Vågsfjorden nord for Harstad. Nord for Tromsø lå Grøtsund fort og et stort permanent sjøminefelt som var dekket av kanonene på Grøtsund som hadde hjelp av radaranlegg lenger nord i sundet.

*Man ser da *at i Troms var kystfestningene plassert ved innløpet til eller inne i fjordene som løper dypt inn i Brigade Nords kjerneområde i Indre Troms. Fra Lyngenfjorden i nord til Vestfjorden i sørvest var kystfortene plassert slik for å kunne forsvare Hærens flanke og rygg mot invasjon fra sjøen. Det ble dermed i Troms utviklet et forsvar mot en invasjon fra sjøen basert på et samvirke mellom Marinens MTB-er og ubåter og kystfortenes kanoner og minefelter.

*Sjøinvasjonsforsvaret *var lagdelt med ubåtene ytterst mot territorialgrensen, MTB-ene «skjult» mellom holmer og skjær i midten og kystfortenes kanoner og minefelt innerst. Målsettingen var at ubåtene først skulle angripe med sine torpedoer før MTB-enes missiler og torpedoer skulle begynne å treffe invasjonsstyrken i det den kom under ild fra kystfestningenes kanoner samtidig som den kom inn i sjøminefelter.

Dette konseptet var grunnleggende for Sjøforsvaret i mange år. Men under Golfkrigen i 1990–1991 ble det demonstrert hvor effektive moderne langtrekkende var mot stasjonære mål. I enkelte militære kretser spredte det seg en oppfatning om at kystfestninger var blitt sårbare. Innen 1999 var alle de ekstyske fortene lagt ned, mens de nye fortene i Troms ble beholdt på mobiliseringsstatus. I 2006 ble det besluttet å nedlegge alle kystfortene, og i 2007 ble Kystartilleriet nedlagt som egen forsvarsgrein. Dermed var det gamle kystforsvaret forsvunnet.

Hva skulle så erstatte det gamle kystforsvaret?

Så vidt jeg husker var det en tid snakk om å erstatte kystfortenes kanoner med missiler montert på kjøretøyer. Men om dette er gjort, er jeg ikke sikker på. I hvert fall har jeg ikke observert slike kjøretøyer på veier i fylket verken til vanlig eller under militære øvelser.

Som nevnt ovenfor ble det under Golfkrigen demonstrert hvor effektive missiler og senere droner var mot stasjonære mål. Dermed ble det viktig å ha bombesikre hangarer for fly og bombesikre fjellbasseng med plass for ubåter og MTB-er. Man skulle derfor tro at nå skulle Olavsvern få en viktig rolle under et par hundre meter med solid norsk fjell. Her er det et fjellbasseng med plass til samtlige av marinens Stridsbåt 90 eller to ubåter. Videre finnes det en tørrdokk som kan dokke Ula klasse ubåter, MTB-er, stridsbåter og bunkringsanlegg inne i fjellet.

*Olavsvern var *fra 1976 til 2002 betegnet som orlogsstasjon og var i bruk som base for ubåter og MTB-er. I noen år var det to MTB-er fast stasjonert på orlogsstasjonen, mens det var jevnt besøk av norske ubåter som opererte i farvannene utenfor Troms og Finnmark.

*Men så ble *det intern strid i forsvarsledelsen om bruken av Olavsvern. Først forsvant MTB-ene, og deretter ble flere funksjoner som var lagt til basen, overført til Ramsund orlogsstasjon. Under behandlingen avlangtidsplanen for forsvaret våren 2008 vedtok regjeringen Stoltenberg å nedlegge Olavsvern.

*Dette skjedde *med stemmene til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre samt FrP som ville bruke mer penger til forsvaret for bl.a. å opprettholde Olavsvern.

Olavsvern ble nedlagt i 2009 og solgt til et privat firma i 2023 for beskjedne 38 millioner.

Den 5. mai 2023 behandlet forsvarskommisjonen nedleggelsen og salget, og kom til at det ville være fornuftig å gjenåpne Olavsvern. Det samme mener Erna Solberg og Høyres stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe i dag, mens statsminister Jonas Gahr Støre sier «Blankt nei til Olavsvern».