Konkursen i Bertelsen & Garpestad bĂžr granskes
Den 4. mars 2026 ble entreprenÞrselskapet Bertelsen & Garpestad slÄtt konkurs. Selskapet har gjennom lang tid vÊrt en gigant innen entreprenÞrbransjen, med betydelig aktivitet innen infrastrukturprosjekter i Norge. Ikke minst i TromsÞomrÄdet, hvor selskapet var hovedentreprenÞr pÄ prosjektet renovering av TromsÞtunellene og ny E8 innfartsvei til TromsÞ.
Det er levert inn krav i boet pÄ totalt 3,2 milliarder. Mange lokale underentreprenÞrer kommer til Ä mÄtte bokfÞre svÊre tap. PÄgÄende veiprosjekter blir forsinket, og de trafikale problemene som fÞlge av forsinkelser og ny aktÞr vil bli betydelige.
LÞnnskrav fra ansatte og pantesikrede krav vil fÄ dekket sitt fÞr resten fordeles. Hvis det er noe igjen. Man kan trygt fastslÄ at mange private virksomheter vil fÄ det tÞft. En konkursbÞlge er ikke usannsynlig.
Mange spÞrsmÄl bÞr stilles etter en slik konkurs. Det mest opplagte, hvorfor selskapet gikk konkurs er kanskje det enkleste Ä besvare. Det har for sÄ vidt ledelsen i selskapet allerede gjort, ved Ä vise til at selskapet har hatt store tvistesaker med Statens Vegvesen, og bokfÞrt store tap over tid.
à rsberetningen for 2024, datert 16. september 2025, viser til at selskapet hadde «flere Är med god inntjening, og er en solid aktÞr i markedet», men at de den senere tid hadde «utfordringer med likviditet, inntjening og egenkapital.»
Revisor har, sĂŠrlig fra hĂžsten 2024, uttrykt offentlig bekymring for likviditeten og evnen til Ă„ fortsette driften, og har pĂ„pekt at utbytteutbetalingene har svekket selskapets finansielle stilling. Likevel tas det ut et ekstraordinĂŠrt utbytte pĂ„ 64 millioner kroner. Ledelsen forklarer det med at morselskapet hadde likviditetsbehov og trengte penger â men med driftsselskapet stod det enda verre til. Egenkapitalen var i realiteten tapt.
Beslutningen om tilleggsutbytte for 2024 ble fattet pÄ ekstraordinÊr generalforsamling i april 2024. Protokollen fra mÞtet viser at utbyttet ble vedtatt til tross for advarsler fra revisor om negativ effekt pÄ egenkapitalen. Utbyttet ble utbetalt kort tid etter beslutningen, og dokumentert i selskapets regnskapsnoter for 2024.
Det er oppgitt at kraftig vekst har gitt voksesmerter, som har vĂŠrt medvirkende til konkursen. Men kraftig vekst kan umulig vĂŠre hovedforklaringen. Regnskapstall viser at omsetningen i 2022, 2023 og 2024 var tilnĂŠrmet lik.
OgsÄ bostyrer hevder offentlig at kraftig vekst var Ärsak til konkursen. «Det var ikke et rapporteringssystem som var tilpasset stÞrrelsen og kompleksiteten i de prosjektene som de hadde nÄ. De var kanskje kalibrert og tilpasset mindre prosjekt som man hadde tidligere. Men de har vokst. De har vokst i antall ansatte, vokst voldsomt i omsetning, og har en rekke prosjekter pÄ ulike lokasjoner rundt i Norges land.»
Men bostyrers oppgave er ikke Ă„ synse om hvorfor et selskap gĂ„r konkurs. Langt mindre Ă„ legge vekt pĂ„ ledelsens forklaringer i media. Hovedoppgaven til bostyrer er Ă„ sikre at kreditorene fĂ„r mest mulig dekning for sine krav â pĂ„ en korrekt og lovlig mĂ„te. Han skal ogsĂ„ undersĂžke om det er foretatt ulovlige disposisjoner fĂžr konkursen (f.eks. tapping av verdier).
IfÞlge media hevdes det at kontrakter med Statens Vegvesen og Troms Fylkeskommune har vÊrt krevende, og har medfÞrt tap. Men SVV har jo selv lagt inn krav pÄ 1,4 milliarder og Troms Fylkeskommune pÄ 153 millioner i boet. AltsÄ har bÄde Staten og Fylkeskommunen gÄtt pÄ tap. Dette kan indikere at bÄde stat og fylkeskommune har forskuddsbetalt for tjenester som ikke er levert. Det er grunn til Ä spÞrre om det offentlige har hatt kontroll med prosjektenes fremdrift. Hvis nei bÞr det fÄ konsekvenser.
Vegvesenet sa ved konkursÄpningen at de har vÊrt klar over de Þkonomiske utfordringene til Bertelsen & Garpestad AS «en stund». Men «det har aldri vÊrt aktuelt Ä utestenge selskapet fra konkurranser». Vegvesenet visste altsÄ, mens de private visste lite og ingenting. Og ledelsen selv, bestÄende av et styre pÄ kun to personer, hevder i fullt alvor at «konkursen kom som et sjokk». Ledelsens kommentarer om kontrollert Þkonomi fremstÄr som lite forenelig med de faktiske tallene og advarslene fra revisor.
NÄr offentlige instanser klÞner det til, bÞr de ikke ogsÄ stilles ansvarlig? Her vil en rekke private foretak mÄtte bokfÞre tap og kanskje gÄ konkurs, mens det offentlige kan hente nye millioner fra skattebetalernes penger.
Men nÄr visste ledelsen at selskapet ville gÄ konkurs? Og har selskapet oppfylt sine forpliktelser overfor sine forretningsforbindelser, eller har ledelsen mest av alt sÞrget for seg selv? Hvilken betydning hadde tilleggsutbyttet i 2024 pÄ 64 millioner kroner pÄ selskapets soliditet og fremtidsutsikter? Ble revisors advarsler tatt alvorlig? Hvorfor ble Ärsregnskapet levert flere mÄneder etter fristen? Hvordan kunne ledelsen kommunisere ut vÄren 2025 at selskapet hadde tilbakelagt de Þkonomiske problemene, og nÄ hadde sunn drift?
Ble regnskapet for 2024 bevisst levert for sent, samtidig som ledelsen kommuniserte ut at de Þkonomiske problemene var over og at 2025 ville bli et meget godt Är for selskapet? Med den konsekvens at likviditetsutfordringene ble kamuflert og konkursen utsatt, og private bedrifter forledet til Ä tro at alt var sÄre vel?
Konkursen i Bertelsen & Garpestad bĂžr granskes.