Produksjon av spiker eller omsorgstjenester?
Hvordan vinne konkurransen om Ă„ yte fĂŠrrest mulig omsorgstimer til fĂŠrrest mulig innbyggere i hver aldersgruppe.
- april presenterte KS Konsulent «Delrapport 1 Ăkonomi og tjenesteanalyse» for kommunestyret i Verdal.
FormÄlet med utredningen synes Ä vÊre Þnsket om Ä mÄle seg med de mest kostnadseffektive kommunene i landet. Kostnadseffektivitet tar utgangspunkt i ansvaret kommunene har for Ä yte helse og omsorgstjenester til alle innbyggerne i alle aldersgrupper. Den kÄres som vinner som bruker fÊrrest kommunale ressurser pÄ disse tjenestene. Du kan vinne ved Ä gjÞre det vanskelig Ä fÄ hjelp og ved Ä gi fÊrre timer hvis du likevel mÄ yte hjelp.
I den delen av utredningen som omhandler hjemmetjenester kan vi lĂŠre at i Skaun kommune er dekningsgraden (andel av befolkningen som mottar tjenester) lavere i alle aldersgruppene 0-66, 67â79 og 80 Ă„r og eldre.
Hvis Verdal kommune legger seg pĂ„ Skaun kommunes restriktive praksis ville antall hjemmetjenestemottakere blitt redusert med om lag 155 pasienter. I aldersgruppa 0â66 ville det blitt en reduksjon pĂ„ 70 mottakere, i aldersgruppa 67â79 Ă„r, en reduksjon pĂ„ 47 hjemmehjelpsmottakere og i aldersgruppa 80 Ă„r og eldre ville 38 eldre mennesker miste hjelpa.
SjÞl om Skaun gir flere omsorgstimer per mottaker i de fÞrste aldersgruppene, sÄ sparer Skaun kommunen masse penger pÄ Ä heve lista for hjelp i alle aldersgrupper. Skauns praksis ville gitt en reduksjon i antall omsorgstimer i Verdal pÄ om lag 48000.
Tilsvarende sjonglering med tabeller og KOSTRA rapporter for Enebakk kommune ville gitt en reduksjon i antall omsorgstimer i Verdal pÄ om lag 43000.
Denne bruken av rapporterte tall minner om vandrehistorier fra Sovjetunionens framdriftsrapportering under langtidsplanene, der totalvekta pÄ spiker (ikke rett dimensjon eller antall) ble brukt som bevis for at mÄlet var nÄdd. Eller der vekta pÄ fÄ store traktorer ble rapportert, ikke antall med planlagte egenskaper.
Til tross for at KS Konsulent hevder at ogsÄ kvalitet, ikke bare kapasitet, skal telle, vil jeg hevde at denne utredningen legger nesten all vekt pÄ Þkonomi. Den drÞfter ikke konsekvensen av restriktiv tildelingspraksis.
Hvis kommunen nekter folk helse og omsorgstjenester, hvor vil konsekvensene komme til syne?