Herold

Svar til kommunalsjef Heidi Wiik: – Bak alle tallene finnes det mennesker

Kilde: Lofotposten Author: Pårørende til beboer ved Lekneshagen Published: 2026-05-28 11:09:49
Svar til kommunalsjef Heidi Wiik: – Bak alle tallene finnes det mennesker

Jeg leste artikkelen i Lofotposten 24.05.26 om hvor fint og flott alt skal ha gått i forbindelse med flyttingen fra sykehjemmet på Gravdal til Lekneshagen.

Hadde dette vært virkeligheten for alle, hadde jeg som pårørende aldri hatt behov for å skrive dette innlegget, Min mor fikk plass pa 3-posten for en tid tilbake. Etter hvert begynte ryktene å gå om at avdelingen skulle legges ned. Jeg spurte personalet, men de visste lite og ba meg høre med ledelsen. Heller ikke der fikk jeg noen tydelige svar.

Etter en tid på 3-posten hadde mor endelig slått seg til ro. Hun hadde akseptert at dette skulle bli hennes siste hjem. Så kom telefonen jeg hadde fryktet: Hun skulle flyttes til Lekneshagen. Det var ikke snakk om noe valg. Dette tok hun svært tungt.

Min mor er ikke dement, men trenger somatisk pleie. Derfor reagerer jeg sterkt når det i avisen blir sagt at somatiske pasienter og demente ikke skal blandes, når dette faktisk skjer i praksis.

Jeg reagerer også på at det hevdes at «ingen er misfornøyde», når mange pårørende sitter igjen med helt andre opplevelser. Bare fordi ikke alle orker å stå fram offentlig, betyr ikke det at fortvilelsen ikke finnes.

Jeg synes det er både provoserende og trist at det blir skrevet ting i avisen som ikke stemmer med virkeligheten mange opplever. Flyttingen har ført til mye sorg, frustrasjon, sinne og tårer – både for henne og oss som står rundt. Jeg kunne skrevet mye mer, men velger å la være med hensyn til min mor og andre.

Det jeg ønsker å si til Heidi Wilk og våre politikere, er dette:

Jeg skulle så inderlig ønske at dere kunne se denne saken med menneskelige øyne – ikke bare gjennom økonomi og budsjetter. For bak alle tallene finnes det mennesker. Mennesker som er syke, sårbare og som trenger trygghet og verdighet i livets siste fase.

Til slutt vil jeg likevel gi ros til avdelingsleder ved 3-posten, som måtte ta den vanskelige samtalen med pårørende. Det kan ikke ha vært lett.

Og til personalet både ved 3-posten og Lekneshagen: Dere gjør en fantastisk jobb under krevende forhold. Slik jeg ser det, har arbeidsgiveren deres gitt dere en svært vanskelig oppgave å stå i.