Herold

Under tittelen «Bunnplanken faller ut av forskninga på reinens atferd» (Nordlys 27.05.26), republisert i iFinnmark under en ny tittel knyttet til svindeldømte Nellemann, fremsetter medlem av Nordkalottfolket Bjørnar Blix en rekke påstander om reindrift og samerettsforskningen ved UiT – uten noen form for dokumentasjon og med svært varierende faglig kvalitet. En betydelig del av innlegget vies samerettsforskningen ved UiT, først og fremst som opptakt til nok et forsøk på å koble den svindeldømte Christian Nellemann til etablert forskning på reinens atferd. Som Nordlys’ debattredaktør også har funnet grunn til å presisere, inngår ikke Nellemanns forskning på rein og reindrift i svindeldommen Blix viser til.

De mange utsagnene om reindrift og Nellemann Blix fremmer, lar jeg ligge her. Derimot skaper innlegget behov for å rydde opp i hva forskning og undervisning i samerett ved UiT faktisk omfatter, også for leserne av Finnmarkdebatten.

Blix hevder at samerettsforskerne «er kritisert for å ha skarpt fokus på en veldig liten del av det samiske samfunnet, og bruker lite ressurser på samer flest». Videre påstår han at «for sameretten ved UiT er reindrifta sentral og arealbruken styrende».

Blix viser verken til hvem som har fremsatt denne kritikken eller hva den bygger på. Jeg betviler imidlertid ikke at slik kritikk er fremsatt og reproduseres i enkelte miljøer. Blix, som er opptatt av forskning og ryddig formidling, burde imidlertid ha sjekket realitetene før han selv reproduserer kritikken.

Hadde Blix sett på fagbeskrivelsen for 4. avdeling i rettsvitenskap, som omfatter den obligatoriske samerettsundervisningen ved UiT, ville han sett at undervisningen behandler rettsspørsmål av relevans for hele det samiske samfunnet. Reindriftsrett, som først kommer inn som eget valgfag på 5. avdeling, utgjør en svært liten del av den obligatoriske samerettsundervisningen ved UiT.

Blix er imidlertid mest opptatt av forskningen. Da er det underlig at han ikke har fått med seg at det største samerettslige forskningsprosjektet ved UiT de siste fem årene har vært GoSápmi-prosjektet. Formålet med prosjektet er å analysere, utrede og foreslå modeller for forvaltning av land og naturressurser i de tradisjonelle samiske områdene i Norge.

Prosjektet, som fikk bred mediedekning etter en større konferanse i april, handler i svært liten grad om reindrift. Derimot omhandler det ulike ordninger for styring av land og naturressurser i Troms, Finnmark, Nordland og Trøndelag, herunder lokalbefolkningenes muligheter til å delta i denne styringen. Funnene fra prosjektet ble på en utmerket måte oppsummert i denne lederen i avisa Ságat, en tekst Blix gjerne bør lese.

Samtidig er det viktig å understreke at reindriftsretten, som kan sies å ha dannet grunnlaget for utviklingen av sameretten i rettspraksis, naturlig nok står sentralt i samerettsforskningen ved UiT. Når Blix peker på at reindriften fremstilles som en næring som utfordres av kraftlinjer, vindkraftutbygging, tunneler og andre arealkrevende tiltak, har han selvsagt rett i det, da dette er en realitet.

Men når Blix hevder at reindriften er sentral og arealbruken styrende for samerettsforskningen ved UiT, blander han sammen forskningens tema og samfunnsforholdene forskningen springer ut av. Faktum er at reindriften og dens arealgrunnlag, er anerkjent av Stortinget som sentrale forutsetninger for samisk kultur og samfunnsliv. Dette kommer klart til uttrykk i reindriftslovens formålsparagraf (§ 1), hvor Stortinget har vedtatt at «Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv [og at] loven skal bidra til sikring av reindriftens arealer i det samiske reinbeiteområdet som reindriftens viktigste ressursgrunnlag».

Like riktig som at «forskningsresultater er styrende for politiske beslutninger, lover, regler, bruk av ressurser og rettsavgjørelser, slik Blix også skriver, er det at politiske beslutninger, lover, vedtak osv. er styrende for forskningen. Grunnloven § 108 pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Når Stortinget samtidig har slått fast at reindriften er et sentralt grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv, er det naturlig at dette også gjenspeiles i samerettsforskningen. Blant mange temaer samerettsforskerne arbeider med, er reindriftsrett ett av dem.

Sameretten og Nellemann