Herold

Ferske tall fra Nav viser at det legemeldte sykefraværet i Rogaland snek seg opp til 5,4 prosent i første kvartal. Det er en ørliten økning på 0,1 prosentpoeng fra samme tid i fjor. Det betyr at vi som fylke har klokket inn totalt 744.740 tapte dagsverk, eller rundt 19.638 flere dager med egenmelding enn på samme tid i fjor.

Men her kommer det merkelige: Selve antallet ganger folk faktisk ble syke, gikk ned. Det betyr rett og slett at færre av oss ble syke, men de som først la seg ned, ble liggende betydelig lenger. Den gjennomsnittlige varigheten på sykefraværet økte nemlig fra 32,1 dager til 35,6 dager.

Ryggproblemer og utsatte yrker

Det er ikke uventet innen helse- og sosialtjenester at skoen trykker hardest. Sektoren har det høyeste fraværet og sto for den største økningen med 13.169 flere tapte dagsverk enn i fjor.

Når det gjelder hva som faktisk feiler oss, er det den klassiske vonde ryggen og kranglete muskler som topper pallen. Muskel- og skjelettlidelser utgjorde hele 30,1 prosent av de tapte dagsverkene. Rett bak følger psykiske lidelser på 26,5 prosent, mens luftveissykdommer (tette neser og sår hals) utgjorde 7,7 prosent. Sistnevnte kan vi i det minste glede oss over: fravær grunnet luftveier stupte med hele 25,6 prosent – så enten har vi vasket hendene bedre, eller så var vinteren mildere mot immunforsvaret.

– Selv om sykefraværet har gått opp etter en tid med nedgang, er det viktig å huske at fylket vårt fortsatt har nest lavest sykefravær etter Oslo. Det er dessuten bare Oslo som har kortere varighet på sykefraværet enn Rogaland, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.

Utbrenthet øker markant

Selv om muskler og skjelett dominerer totalen, er det de psykiske lidelsene som øker aller raskest. Gruppen økte med over 20.500 dagsverk, en oppgang på 11,6 prosent.

Særlig er det sekkeposten «psykiske symptomer, utbrenthet og reaksjon på belastende hendelser» som tynger. Denne undergruppen står nå for halvparten av alle psykiske sykemeldinger, og økte med 17 prosent fra i fjor.

– Over tid, særlig etter pandemien, har vi sett en økning av lettere psykiske lidelser. Vi ser også at dette utgjør en større del av sykefraværet, forklarer Haftorsen.

Unge kvinner

Statistikken viser tydelige kjønnsforskjeller: Kvinner hadde et fravær på 7,5 prosent, mot menns 3,8 prosent. Aller høyest var fraværet blant de unge kvinnene i etableringsfasen mellom 30 og 34 år (9,7 prosent) og 25–29 år (8,8 prosent).

Når det gjelder alvorlige diagnoser, er det kreftsykemeldinger som har lengst varighet, med et gjennomsnitt på 169,8 dager.

Nav-direktøren trekker frem en veldig positiv trend: Andelen graderte sykemeldinger øker fra 22,6 prosent til 24,7 prosent. Det betyr at nesten hver fjerde sykemeldte fortsatt holder kontakten med jobben og kollegene, i stedet for å være 100 prosent borte. Innen svangerskapssykdommer og psykiske lidelser er denne andelen helt oppe i henholdsvis 47,5 og 41 prosent.

– Det er positivt at andelen graderte sykemeldinger går opp. Det gjør at man kan holde kontakten med arbeidslivet, selv om man ikke kan jobbe fullt, avslutter Haftorsen.