Herold

At MDG ser på snøscooterforliket som en trussel mot naturen, bekrefter egentlig bare hvorfor partiet har så lav oppslutning i vårt fylke.

Det tok ikke lang tid før Miljøpartiet De Grønne rykket ut for å forsvare det statlige byråkratiet. Stortingsrepresentant Siren Jensen mener min kommentar om motorferdselsloven er et «skoleeksempel på tabloid retorikk». Hvis det å forsvare finnmarkingenes hverdagsfrihet og lokaldemokratiet mot Oslo-styring er tabloid, så skal jeg gjerne bære den merkelappen med stolthet.

Billig scooterpopulisme dekker over tynn nordområdepolitikk

Jensen og MDG faller i den klassiske fellen der de tror at alt blir bedre bare beslutningene tas lengst mulig unna folk. Når Jensen påstår at «naturen ikke er lokal», og at nasjonale rammer må til fordi kommunene ellers vil drive med bit-for-bit-nedbygging, så avslører hun en fundamental mistillit til sine egne sambygdinger og de mange dedikerte menneskene som sitter i kommunestyrene i Finnmark.

Tror MDG oppriktig at lokalpolitikere og innbyggere i Finnmarks kommuner er blottet for naturvett? Tror hun ikke at de som bor her, som fisker i vannene og går på jakt på viddene, er de som har størst interesse av å forvalte naturen på en bærekraftig måte for våre egne barn og barnebarn? Vi trenger ikke moralske overdommere fra Oslo, eller politikere som snakker som dem, til å forvalte naturen som ligger utenfor stuevinduet vårt.

Vi har blitt reddet fra woke miljøbyråkrater i departementet

Videre tyr Jensen til en velkjent avledningsmanøver. Hun trekker inn at Finnmark får under en halv prosent av midlene i Nasjonal transportplan, og at flytilbud og arbeidsplasser er viktigere enn snøscooterkjøring.

Her er vi forsåvidt helt enige: Regjeringens nedprioritering av Finnmark i NTP er en skam. Men Jensens logikk svikter totalt når hun tror at dette er et enten-eller. Det er to saker som absolutt ikke har noe med hverandre å gjøre.

Bolyst og samfunnsbygging i nord handler om en totalpakke. Ja, vi må ha veier, sykehus og fly. Men vi må også ha lov til å leve de livene vi ønsker mens vi bor her. Muligheten til å kjøre snøscooter er ikke en enkel sak for å avlede oppmerksomheten, det er selve symbolet på den friheten og den livskvaliteten som kompenserer for mørketid, lange avstander og dårlig infrastruktur. Tar du bort den friheten, gjør du det enda vanskeligere å rekruttere folk til fylket. Friheten og naturen er grunnen til at mange ønsker å bo i Finnmark.

Forliket mellom Ap og Frp handler om å gi makta tilbake til de som vet hvor skoen som trykker. Det handler om å erstatte skrivebordsmiljøvern, og endeløse teoretiske diskusjoner med sunn fornuft og lokal kunnskap.

At MDG ser på dette som en trussel mot naturen, bekrefter egentlig bare hvorfor partiet har så lav oppslutning i vårt fylke (Dette er tross alt et parti som fikk 762 stemmer). De vil heller ha et folketomt, statlig regulert museum, enn et levende Finnmark der folk får bruke naturen sin og lokalbefolkningen kan både bruke og høste av ressursene.

Finnmarkingene har sagt klart ifra om at man ønsker ikke og aksepterer ikke å bli boende i et museum som skal være flott å se på for påsketurister fra Oslo eller Drammen, som synes det er eksotisk å krysse vidda på ski. Vi vil bo i livskraftige samfunn hvor man utnytter naturressursene og får benytte seg av den flotte naturen i fylket, gjerne på en snøscooter på vidda.