Herold

Det kan bli streik blant annet på skoler i Asker.

12.000 ansatte i kommuner og fylkeskommuner, samt 2500 statsansatte, kan være på vei ut i streik fra fredag.

Asker er blant kommunene som kan rammers.

Alle øyne rettes nå mot Riksmeklerens kontor.

Tre meklinger foregår parallelt, alle med de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne ved bordet: med KS, med Oslo kommune, og med staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Fristen er midnatt natt til fredag. Kommer man ikke i mål, bryter det ut storstreik allerede fredag.

Selv om det allerede foregår to svært synlige streiker i norsk arbeidsliv – i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen – vil en streik i stat og kommune kunne ramme det norske dagliglivet langt hardere.

Blant de kommunalt ansatte som tas ut i streik, finner man tusenvis av barnehageansatte, lærere, helsearbeidere, bibliotekarer, kulturarbeidere og saksbehandlere.

Ber foreldre skjerpe seg: – Det virker giftig

Skoler rammes

LO er klart størst og tar ut 6573 ansatte, men velger i første omgang å ta ut kulturarbeidere og administrasjonsansatte. Disse er primært organisert i Fagforbundet. Også YS tar i første omgang ut administrativt ansatte.

Unio, som er langt mindre, retter uttaket sitt mot kun fem kommuner: Asker, Bamble, Sandnes, Tromsø og Trondheim. Der tas totalt 2495 ansatte ut.

Én skole som har varslet foreldregruppen om mulig streik, er Billingstad skole i Asker.

Der kan 13 lærere bli tatt ut i streik.

– Vi vil informere nærmere om hvordan skoletilbudet blir for alle elevene på skolen hvis det blir konflikt, skriver rektor Mette Carstensen til foreldre og foresatte på skolen.

Hun nevner også muligheten for at det ikke blir klarhet i saken før helgen.

– Vi ber foreldre følge med i nyhetene og på Vigilo og er lei oss for usikkerheten dette kan skape, skriver rektor.

Budstikka jobber med å få oversikt over hvordan skolene i Asker kan rammes.

Inneklemt dag: – Færre på skolen

Ulike prioriteringer

Prioriteringene spriker noe mellom organisasjonene. Alle ønsker naturligvis høyere lønn – gjerne med økt kjøpekraft.

Men der LO tradisjonelt vektlegger lavlønnstillegg, jobber Unio primært for å tette lønnsgapet mellom kommunal og privat sektor for ansatte med høyere utdanning. Også YS prioriterer denne gruppen.

I staten er situasjonen enda mer kompleks. I tillegg til å forhandle fram enighet mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og alle fire arbeidstakerorganisasjoner, må Riksmekleren også ta stilling til et spørsmål det har vært strid om i ti år.

Siden 2016 har det nemlig eksistert to separate tariffavtaler i staten – én med Unio og Akademikerne, og én med LO og YS. Sistnevnte ønsker å gå tilbake til én felles avtale, noe staten også har gitt uttrykk for interesse for.

I forrige hovedoppgjør i 2024 brøt Unio og Akademikerne meklingen, blant annet for å redde sin avtale – noe som førte til den første statsstreiken siden 2012.

Færre tas ut i staten

I staten er det vesentlig færre som kan gå ut i streik fredag. LO tar ut 1186, Akademikerne drøyt 900, YS 344 og Unio kun 93. Det vil ramme nesten alle departementene, flere universiteter og en rekke statlige direktorater og etater – blant annet tas hele 154 av Brønnøysundregistrenes 480 ansatte ut i streik.

Flere av hovedorganisasjonene har imidlertid meldt plassfratredelse for ytterligere medlemmer. I Unios tilfelle vil drøyt 600 ekstra gå ut i streik allerede mandag.

Politiet til russen: – Ikke gjør noe som ødelegger fremtiden din

Blant dem er store deler av Utrykningspolitiet, noe som kan føre til vesentlig færre fartskontroller på norske veier. LO har ikke meldt noen dato for opptrapping, men kan ta ut over 3000 flere arbeidstakere i staten på fire dagers varsel.

Fredag kveld – og kanskje helt til lørdag morgen – kan dermed bli en svært spent affære. Det gjelder ikke bare for offentlig sektors arbeidstakere og arbeidsgivere, men også for alle som er avhengige av offentlige tjenester i hverdagen.

Og det gjelder de aller fleste.