Herold

Vi oppfyller ikke Natos artikkel 3 om tilfredsstillende transportforhold.

Stortinget har besluttet å utsette debatten om forsvarsplanen henimot 2036 til neste uke etter 1. juni, pga manglende enighet om beløp, forsvarsbygging og vektlegging av enkelte komponenter i Forsvaret.

Transportevnen i Forsvaret og Nato er under vurdering, og Norge har i dag Natos dårligste transportnett for mottak av forsterkninger, forsyninger og nord-sør transporter i alliansen.

Droner og/eller stridsvogner

Ukrainakrigen har lært oss at droner tar ledelsen på slagmarken. Håndtering, taktikk, dronetilgang og teknisk evne styrer veien til kampevne og resultater.

Stridsvognenes kostnader, størrelse, håndtering og terrengtilpasning gjør dronene overlegne. Hvordan kan vi tilpasse et moderne forsvar til elementene ild og bevegelse, mobilitet, forflytning, mottiltak, treffsikkerhet og beherskning av terreng?

For 4-5 år siden da nåværende forsvarssjef tiltrådte, så stilte han spørsmål ved Hærens sterke eksponering til tunge stridsvogner i vårt kuperte norske terreng, hvor ekstra tunge mastodonter har minst fordel av terrengets beskaffenhet, mens mindre og lett manøvrerbare kjøretøy kan trekke langt større fordeler av terrenget.

Den gang mobiliserte LOs verkstedklubber i Forsvaret sammen med elskerne av stridsvogner, og politikerne forserte og utvidet bestillingen av stridsvogner til å bli Norges dyreste innkjøp til Hæren, og vi sitter med skjegget i postkassa.

Svenskene klarer finansieringen.

Siste helg opplevde vi Natos ministermøte hvor bl a Sverige annonserte at de vil oppnå Natos målsetting om 5 % av BNP til det utvidete forsvarsbegrepet innen 2030.

Alle kan se at Norge har minst like gode finansielle muligheter, med statens enorme oljeprofitt de siste årene. Vår langtidsplan skal virke til 2036.

1,5 % av BNP kan tilsvare ca 78 nye milliarder til forsvarsrelatert infrastruktur pr år.

Norge har Natos dårligste transportnett å tilby våre allierte, spesielt i kjerneområdene Finnmark og Troms og tversover Nordkalotten. Vi oppfyller ikke Natos artikkel 3 om tilfredsstillende transportforhold.

Forsvarets prioritet og Troms fylkes prioritet

Fylkestinget i Troms vedtok i fjor å anbefale prioritet for strekningen Narvik – Ofotbanen – Setermoen – Bardufoss som første byggetrinn på veien til Tromsø og Skibotn med Finland.

Tromskomiteen for Jernbane har fremmet tekstforslag om utredning som kan gi Stortinget et grunnlag for å vedta utbygging: «Stortinget ber regjeringen fremlegge konsekvensutredning (KU) ifølge pbl for jernbanestrekningen Narvik – Ofotbanen – Setermoen – Bardufoss – Nordkjosbotn – Tromsø – Skibotn med aktuelle alternativ for trasevalg og sidespor. KU kan begrunne en oppdeling av strekningen i byggetrinn.»

En slik utredning kan utføres på mindre enn 2 år og koste mindre enn 60 mill kr avhengig av alternativ. Hele strekningen Narvik – Tromsø foreslås utredet fordi en gunstig hovedstrekning i analysen ikke bør stykkes opp i mindre biter. Skibotn er tatt med for å skape grunnlag for finsk tilknytning med isfri havn i Skibotn for den nordlige Nordkalotten.

Jernbaneparsellen Narvik – Bardufoss kan koste i størrelsesorden ca 50 milliarder å bygge. Med 5 års byggetid koster det ca 10 milliarder pr år. Det er altså god plass i det utvidete forsvarsbudsjettet til en slik investering.

Ukraina fremdeles viktigst

Krigen i Ukraina er fremdeles ikke vunnet, og Norge må bidra effektivt og åpenlyst for å holde trykket oppe mot Russland og Putin. Det er vårt klart beste forsvar.

Russland er i ferd med å vise svakheter som kan utnyttes hvis Ukraina fortsatt får overlegen støtte. Vi kan ikke være beroliget før Putin gir seg og inngår våpenhvile.

Norges beste bidrag til Natos beredskap kan bli at vi får orden på vårt dårlige transportnett, spesielt i kjerneområdene Finnmark og Troms. En jernbanefri transportakse i Nord er blitt en anakronisme, og Norge dummer seg ut i Nato.