Herold

På Stridsklev drives det et helt spesielt fritidstilbud. Takket være dedikerte ildsjeler får ungdommer som trenger et tilrettelagt tilbud, oppleve mestring, samhold og ekte tilhørighet på lik linje med alle andre. Men veien hit har vært en lang og seig kamp.

Det summer av liv og latter som møter TAs utsendte da vi ankommer fritidsklubben på Stridsklev. Et tilbud som betyr enormt mye for ungdommene som endelig har fått seg et fritidssted, uten at de trenger å ha med foreldrene. Klubben er nå inne i sitt andre skoleår i disse lokalene, men ryggraden i initiativet strekker seg mye lenger tilbake i tid.

En av de store drivkreftene er Grete Alise Svindal, som er assisterende rektor og avdelingsleder på BOVIS ved Stridsklev skole. Hun har lagt ned en stor innsats for målgruppen i nesten 15 år, men legger ikke skjul på at det har vært tøft å få tilbudet på beina.

– Det har vært et veldig dårlig tilbud generelt, særlig det å få lov til å være ungdom uten foreldrene sine. Her forventes det jo ellers at de skal ha med seg foreldre på alt. Men det er ikke alltid like gøy å ha med mamma og pappa overalt når man er ungdom, poengterer Svindal.

En 15 år lang kamp

Å skape en egen, uavhengig arena for disse ungdommene viste seg å bli en byråkratisk dørstokkmil.

– Det har vært veldig gøy å få til, men en altfor lang kamp egentlig. Vi har i hvert fall prøvd i 15 år, forteller Svindal.

Vendepunktet kom da hun kom i kontakt med Anne-Sara Ellingsen i kulturetaten. Gjennom tilretteleggingsmidler ble klubben endelig en realitet, med Svindal og resten av teamet som «forsøkskaniner». I dag drives klubben hver onsdag i skoleåret av et fast team bestående av ansatte og fritidskontakter.

Rett etter skolen

Det er ikke alltid like lett å motivere ungdom til å reise ut igjen på kveldstid når de først har satt seg i sofaen etter en lang skoledag. Derfor har klubben tenkt strategisk rundt logistikk. Ungdommene kommer rett fra skoledagen på BOVIS eller fra videregående skole, og går direkte til klubben. Etterpå blir de kjørt helt hjem til døra av de voksne.

– Det er da de kommer. Det er krevende å få dem ut igjen hvis de først har kommet hjem, forklarer Svindal.

Likevel legger hun ikke skjul på at rammer og lokaler byr på utfordringer. Klubben har to timers åpningstid, noe som oppleves som i korteste laget. Onsdagsklubben, et tilbud for voksne fra 15 år, overtar nemlig lokalene rett etterpå. Det fører til en overlapping der ungdommene egentlig må ut idet de eldre kommer inn.

– Hva er det gøyeste?

Inne på klubben er det uansett ingen tvil om at de to timene utnyttes til det fulle. Spør du ungdommene hva de liker best, kommer svarene på løpende bånd.

– Alt sammen! Data, pølse og danse! Spille yatzy, spille kort, domino og biljard!

Lokalene rommer både spillrom og et eget musikkrom. På intervjudagen har det i tillegg vært arrangert et heftig rebusløp. Konkurranseinstinktet var på topp, og selv om noen fikk et par feil, var det premier til absolutt alle – akkompagnert av masse godmodig erting og intern humor. Det spøkes også godt rundt maten på klubben, der Helge Tverdalen ertende påstår at ungdommene egentlig roper etter «brokkoli og gulrot i brød», til høylytte og lattermilde protester fra gjengen som foretrekker pølser.

Idrett

Dette er et miljø der praten sitter løst, enten det handler om sport, kjendistilværelse eller dagsaktuelle hendelser. Flere av ungdommene er aktive i idrettslaget Urædd Allstars – hvor det spilles fotball om sommeren og håndball om vinteren.

Klubbens egen Ludvig legger ikke skjul på hva han føler for tilbudet.

– Jeg elsker alt! Det er kjempegøy lek og spilling, roper han ut.

– Kom hit, for vi er en stor familie

Klubben har også fått god drahjelp fra Røde Kors, og Thomas fra Kulturskolen tar turen innom med jevne mellomrom for å spre glede med teater og kreative sprell. Når høytiden nærmer seg, sponser kommunen i tillegg julebord på Sjøloftet i Brevik.

Når ungdommene blir spurt om de har lyst til å si noe til de som leser avisa, og hvorfor enda flere burde komme til klubben, kommer det et svar som rører alle i rommet:

– Fordi vi er en stor familie.

– De er velkomne.

– Og vi trøster og er gode venner.

– Også er det veldig gøy her.

Her er det plass til alle, og fellesskapet betyr alt. For som ungdommene selv sier, det beste med klubben er rett og slett å være der sammen.