Nå trengs det tiltak
De siste årene har vært svært krevende for bygg- og anleggsbransjen. Dyrtid og rentenivået har gjort at byggevirksomheten rundt om i landet har gått kraftig ned. Selv i hovedstaden går det tregere: kun 96 boliger ble igangsatt i Oslo i første kvartal i år. I Steinkjer ligger en rekke boligprosjekter gryteklare og godkjente, men de fleste utbyggerne avventer å starte bygging – forståelig nok.
Når vi nå i tillegg får økt rente i stedet for nedgangen mange hadde sett fram til, er det grunn til å tro at 2026 blir enda tøffere for denne delen av næringslivet.
Så langt har det ikke vært så mange konkurser som man kanskje kunne frykte, men bransjen bør få drahjelp fra myndighetene for å komme seg gjennom dette.
Regjeringen kom i årets statsbudsjett med flere tiltak for å forenkle og øke tempoet i boligbyggingen, blant annet forenklinger knyttet til byggeteknisk forskrift og plan- og byggesaksprosesser. Det er vel og bra, men spørsmålet er om det monner nok for en presset bransje.
Med de store ekstrainntektene staten de siste årene har hatt grunnet høyere priser på blant annet strøm og drivstoff, burde det være rom for å bevilge penger til å forsere enda flere offentlige byggeprosjekter enn de som allerede er satt i gang. Men – mange av disse prosjektene, slik som campus i Trondheim og flyplass i Bodø, er for store oppdrag for mindre lokale aktører.
Et tiltak som virkelig kunne monnet for de mindre entreprenørene, var om det i kommende års statsbudsjett ble satt av en raus pott med øremerkede vedlikeholdsmidler til kommuner og fylkeskommuner. Etterslepet på vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale bygg og veier er bortimot overveldende, og det er tøft å finne rom til det slik som økonomien er mange steder i Kommune-Norge.
Her kunne staten slått flere fluer i én smekk: bidratt til å redusere etterslepet på vedlikehold, sørget for nye og sårt tiltrengte oppdrag i bygg- og anleggsbransjen, og samtidig bidratt til å opprettholde bedrifter og dermed skatteinngangen.