Herold

I et hemmelig møte i Brussel sist uke fikk allierte klar beskjed fra Trump-administrasjonen. – Europa må passe på, sier Nupi-forsker.

Amerikanerne har det travelt med å trappe ned sitt Nato-engasjement. I et hemmelig møte i Brussel sist uke fikk allierte klar beskjed om hullene de må fylle og en frist for å gi et svar, skriver tyske Der Spiegel.

Karsten Friis, Nupi-forsker og ekspert på sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, sier det avgjørende nå er å påse at USAs militære nedtrapping i Europa ikke skaper svakheter som kan friste Russland.

Han påpeker også at varslede reduksjoner i USAs bidrag delvis handler om planverk, ikke nødvendigvis om ressurser stasjonert i Europa.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=516951

«Drastisk reduksjon»

USAs europeiske allierte skal ha fått klar beskjed på et lukket Nato-møte: USA akter å gjennomføre en langt mer omfattende reduksjon av sitt militære bidrag til forsvarsalliansen enn det som tidligere er kjent.

Der Spiegel meldte tirsdag at amerikanerne ikke bare tallfester ønske om en «drastisk reduksjon» av soldater og våpensystemer som de vil stille til rådighet for Nato framover, men at de også ga europeerne en klar deadline: I begynnelsen av juni skal Nato-partnere møtes igjen for å diskutere felles styrkebidrag. Da må europeiske allierte ha et svar på hvordan de skal fylle hullene.

Trump-administrasjonen har allerede skapt usikkerhet og svekket tillit med overraskende varsler om styrkereduksjoner. Denne siste beskjeden ble av noen som deltok i møtet oppfattet som en indirekte trussel, ifølge Der Spiegel.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=93852

Færre kampfly, færre krigsskip, ingen ubåter

Ifølge nyhetsmagasinet skal den amerikanske utsendingen Alexander Velez-Green, rådgiver for USAs forsvarsminister Pete Hegseth, i møtet ha listet opp færre amerikanske kampfly, færre krigsskip, droner, tankfly og strategiske bombefly.

Han skal ha sagt at amerikanske kampfly som stilles til rådighet for Nato, blir redusert med en tredel. Videre skal han ha sagt at det ikke lenger blir snakk om at amerikanerne stiller dedikerte ubåter til disposisjon for forsvarsalliansen.

Fra før vet vi at Trump-administrasjonen har varslet uttrekk av 5000 soldater fra Ramstein-basen i Tyskland.

– Det er vel ikke lenger tvil om at Trump-administrasjonen mener alvor med byrdeskiftet og at de har det mer travelt enn det europeiske allierte har tatt høyde for?

– Europeerne har lenge etterspurt en amerikansk uttrekk-plan. Uten denne blir det vanskelig for Europa å planlegge byrdeskiftet. Så dette var forventet. Men tidslinjen er fortsatt ukjent. Om USA er mer utålmodige med uttrekk enn det europeerne klarer å erstatte, kan det bli «hull» i Natos forsvarsplaner, sier Karsten Friis til Nettavisen.

Friis er statsviter og seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Må tette hull i Natos styrkeplan

Må løse oppgavene med egne ressurser

Friis understreker at det USA har bidratt med i Nato ikke først og fremst er ressurser som er stasjonert i Europa, men snarere ting USA har bidratt med inn i Natos planverk.

– Så i neste runde med oppdatering av planene må Nato løse oppgavene med egne ressurser. Det er lite trolig at Europa vil måtte erstatte amerikanske våpen én til én. Det vil heller være snakk om andre måter å oppnå noe av samme operative effekt.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/OLKwH/1/

Nye angrep i Russland

– Må få rask effekt

Friis har selv tatt til orde for styrking av det nordeuropeiske samarbeidet innenfor Natos ramme, og blant annet hevdet at nordisk-baltisk evne til å kjempe en krig uten amerikansk engasjement ikke burde være så vanskelig å oppnå.

– Hva må vi gjøre?

– Nato består allerede i dag av en rekke regionale konstellasjoner som i tilfelle krise vil være naturlige partnere. I Nord-Europa er det flere slike. Den er den britisk-ledete Joint Expeditionary Force (JEF), det trilaterale NORDUKUS (Norge, Storbritannia og USA) og ulike konstellasjoner i Østersjøen.

Friis har klare råd om hva land som Norge nå må prioritere:

– Det viktige for sikkerheten i Europa er å passe på at amerikanske reduksjoner ikke skaper alvorlige svakheter som frister Russland til å utnytte dem eller teste vårt samhold. Det betyr at Norge, gjennom den nye langtidsplanen for Forsvaret, og andre europeiske Nato-allierte må fokusere på å få rask effekt. Man trenger ikke erstatte alt amerikansk, men ha nok kampkraft til å avskrekke Russland, sier han.

Denne uken ble det kjent at utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget trenger mer tid på den oppdaterte langtidsplanen for Forsvaret. Bakgrunnen er at har vist seg vanskelig å komme fram til et bredt forlik. Et av stridstemaene er anskaffelsen av langtrekkende luftvern, meldte Nationen , NRK og VG tirsdag.

– Tar tid å gjennomføre

– Med frist til juni om å svare, er USAs allierte i Europa hardt presset. Forventer du å se raske beslutninger og handling?

– Planer for erstatninger kan legges relativt raskt. Men det tar naturlig nok tid å gjennomføre det. Men som nevnt, dette er i stor grad våpen USA har i USA, og som på sikt ikke vil være tilgjengelige på samme måte for Nato. Men de vil være det inntil videre – med mindre det smeller et annet sted i verden, sier Friis.

Vil opprettholde atomavskrekking

Til tross for nedskjæringer i konvensjonelle styrker, har USA gjort det klart at de vil opprettholde atomavskrekkingen i Europa innenfor Nato-rammen, skriver Der Spiegel.

USAs omprioriteringer skyldes økt fokus på Indo-Stillehavsområdet, der USA frykter en mulig eskalering knyttet til Taiwan.

Stoltenberg: – Nato overlever ikke uten USA