Herold

Stortinget har et ambisiøst mål om ti prosent økologisk landbruk innen 2032. Da NORSØK feiret 40 år på Tingvoll, var landbruksministeren tydelig på hvem som skal hjelpe dem med å nå målet.

Daglig leder i NORSØK, Turid Strøm, ønsket alle velkommen til en feiring av 40 år med Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK).

– Vi skal mimre om fortida, gi smakebit på hva NORSØK jobber med nå og få innspill på hva vi kan drive med i framtida for å utvikle økologisk landbruk videre, sa Strøm til gjestene som fylte møterommet i Tingvoll Økopark.

Hun takket alle gjestene for at de kunne komme, og ga en spesiell takk til Sparebanken Møre på Tingvoll som støttet markeringen og utgivelsen av en bok som er skrevet til jubileet. Deretter fikk gjestene en gave fra arrangøren, i form av sang fra Kine Iselilja Gyldenskog, der hun blant annet framførte en huldrelokk etter Magnhild Almhjell.

Jubilanten fikk blomster og hilsen fra ordfører Ingrid Waagen Rimstad, som takket for det arbeidet som er lagt ned, og hun så fram til 40 nye år for det økologiske kraftsenteret for hele landet som ligger i Tingvoll.

Styreleder Arne Magnus Aasen sa at 40 år var temmelig bra å feire når ikke engang ordføreren var født da NORSØK startet på Tingvoll.

Gratulasjon fra ministeren

Via skjerm kom det også hilsen fra landbruks- og matminister, Nils Kristen Sandtrøen.

– Gratulerer med jubileet og med 40 års arbeid for å fremme økologisk landbruk. Jeg vil gratulere det dyktige kunnskapsmiljøet i NORSØK, sa Sandtrøen.

Han besøkte selv Tingvoll sommeren 2025 og fortalte at han ble veldig imponert over arbeidet som gjøres her. Stortinget har vedtatt et ambisiøst mål om at ti prosent av landbruket skal være økologisk drevet innen 2032.

– For å nå dette målet kreves det forsking, utvikling og formidling. NORSØK har en sentral rolle i overgangen til mer økologisk matproduksjon, sa ministeren.

Dette omfatter fra jord og plantehelse, til bedre utnyttelse av beiteressurser, og det skal senke terskelen for å kunne ta i bruk dette ned på gårdsnivå.

– Her er NORSØK en sentral partner for både myndighetene og næringa i arbeidet med å øke økoandelen, styrke selvforsyningen og ta vare på naturgrunnlaget vårt, sa ministeren.

Lanserte bok

Boken er skrevet av Svein Sæter, og heter «Økologisk i 40 år». Sæter holdt et kunnskapsrikt og humoristisk foredrag basert på boka han har skrevet, og var blant annet inne på et aspekt som har gjort økologisk landbruk i vinden som aldri før.

– Beredskap og selvforsyning er viktig nå, og hva er mer beredskap enn økologisk landbruk? Det krever ikke import av noe, sa Sæter.

Det hele begynte i Tingvoll i 1986, og noen av dem som startet den gangen er ennå ansatt i NORSØK i dag, andre var invitert som gjester.

Ulik organisering

Turid Strøm er daglig leder, og har vært med i NORSØK siden 1996. Det er en anselig periode, men kortere enn flere av dem som var med på oppstarten, og er med fremdeles. Den gangen kom hun fra TINE med en bakgrunn i konvensjonelt landbruk.

– Da jeg kom fra det konvensjonelle miljøet oppfattet jeg at det var fordommer begge veier, både blant de som hadde jobbet med økologisk landbruk og andre veien, sier Strøm, som legger til at begge har sine styrker og bør lære av hverandre.

Gjennom årene har det blitt flere omorganiseringer. Det startet som NORSØK og det er de også i dag, men i en periode var de en del av Bioforsk. Strøm forteller at det var viktig blant annet for å bli akseptert av det konvensjonelle landbruket.

– Det var tøffe tak, men samtidig synes jeg de ti årene vi var en del av Bioforsk lærte oss mye. Det gjorde at vi fikk et veldig stort nettverk. Vi fikk bygget ned motsetningene mellom ulike forskingsmiljøer slik at da vi ble selvstendige så hadde vi veldig god nytte av de ti årene i Bioforsk.

Må finne finansiering selv

Samtidig synes hun det var befriende å stå på egne bein som en liten organisasjon.

– Vi kunne ta beslutninger på to minutter. Får vi en invitasjon til å være med i et forskingsprosjekt så kan vi bruke to minutter på å bestemme oss.

Hun forteller om mange gode, engasjerte medarbeidere i NORSØK som gjør at de greier å skaffe nye prosjekter.

– Så er det selvsagt en utfordring med at fallhøyden er stor. Vi har ikke noe sikkerhetsnett på økonomi. Vi har i underkant av én tredjedel (27 prosent) av inntektene våre fra Landbruks- og matdepartementet. Dette endrer seg ved politiske skiftninger, som vi får vite når statsbudsjettet blir lagt fram. To tredjedeler er prosjektfinansiert.

Derfor går det mye tid til å finne prosjekter som gir penger til driften.

– Vi har greid å finne prosjekter med både regional og nasjonal finansiering, og nå har vi en stor andel finansiert av EU. Spesielt på forsking.

Utfordringen framover for NORSØK vil være at de fortsatt må skape de gode prosjektene og få finansiert dem.

– Det er en konkurranse som blir tøffere og tøffere. Det er en mindre andel av de søknadene som blir sendt inn som får finansiering. Det er den største utfordringen.

Strøm forteller at problemet ikke er å skaffe kvalifisert personell.

– Vi rekrutterer mange nyutdannede som vi lærer opp selv, og som etablerer seg og blir her. Det er rett og slett det at det er så tøff konkurranse om midlene som nok er en utfordring og en stressfaktor for de ansatte.

Jobber for at vi skal klare oss selv

Det som imidlertid gleder Strøm er den satsingen som nå gjøres på økologisk landbruk.

– Det er en stor interesse for å legge om til økologisk landbruksproduksjon. Vi ser også at det har blitt en stor interesse for å dyrke maten sin selv.

Hun ser at bevisstheten rundt det å dyrke mat har blitt veldig mye større enn den var.

– Det er mange gode tegn å se også når man tenker beredskap og at man skal dyrke maten på egne ressurser. Og så har vi en kjempestor utfordring med å få til den økologiske fulldyrkinga slik at den dekker markedet med norske varer, og ikke må importere, enten det er kraftfôr eller korn til mat.

Kart med ID 548693