Herold

UiTs planer om å legge ned eller pause sykepleierutdanningen i Nord-Troms møter kraftig motstand. Seks ordførere har startet et opprop og frykter at en 35 år lang rekrutteringsmotor for helsepersonell nå kan få alvorlige konsekvenser for rekrutteringen av helsepersonell i regionen. Debatten trenger nyansering.

Uklokt å legge ned desentralisert utdanning i Nord Troms

Det er ikke vanskelig å peke på argumenter for at dette er uklokt med tanke på rekruttering av sykepleiere til distriktskommunene. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) slo i 2023 fast at seleksjon av studenter med oppvekst i distrikt er forbundet med økt rekruttering til arbeid i distrikt. Man peker også på at desentraliserte og fleksible sykepleierutdanninger vil være en suksessfaktor, og at utplassering i distrikt og praksisnær læring kan motivere til å velge arbeid i distrikt dersom erfaringen er god.

En farlig vei for Nord-Troms, men hvem har ansvaret?

UIT argumenterer for nedlegging pga. manglende eller lave søkertall, og viser til opptakene i 2021, 2023 og 2025 hvor det var henholdsvis 18, 12 og 27 kvalifiserte søkere til de 15 studieplassene i sykepleie på Storslett. Samtidig viser ordførerne til at det de siste tre opptakene har vært henholdsvis 52, 33 og 56 søkere. Det hjelper egentlig ikke hvis søkerne ikke er kvalifiserte. Hvem har egentlig ansvaret for lave søkertall?

Et studium må være bærekraftig

Hvis utdanningen ikke går i økonomisk balanse fordi det er få studenter, må vi se på dette i et større samfunnsperspektiv og utvide forståelsen av hva som er bærekraftig. Hvis vi ikke rekrutterer sykepleiere til distriktskommunene nå, i en tid der kommunene stadig får mer ansvar og må håndtere mer komplekse oppgaver i helsetjenesten, vil det ikke være bærekraftig. Ikke for samfunnsøkonomien eller for velferdsstaten. Bærekraft handler også om mennesker og gode velferdstjenester.

Men det er også et poeng som UIT trekker frem ved at det må være et faglig forsvarlig tilbud som også krever et godt læringsmiljø. Til dette trengs et visst volum. En utdanning stiller krav til læringsutbytte, kvalitet og praksis. Små kull vil medføre sårbare fagmiljø og lite studentfellesskap.

Rekrutteringen svikter, men hvorfor?

Det blir litt for enkelt å bare peke på lave søkertall, uten å spørre seg hvorfor søkertallene er lave. Tenker at de seks ordførerne som bruker stemmen sin i opprop og protest mot UIT bør vurdere hva som gjøres i egne rekker for kompetanseheving i sin kommune. Vi i NSF er kjent med at det ikke overalt i disse kommunene har vært like enkelt for ansatte å få tilpasning hos arbeidsgiver god nok til å klare å ta denne utdanningen. Det gis blant annet ikke permisjon med lønn for å kunne avvikle praksis. Når vi vet at praksis er 50% av studiet, betyr det betydelig lønnstap eller ekstremt store arbeidsmengder for folk over en fireårsperiode for å klare å fullføre. Fire år uten ferie, samt dobbelt opp med jobb i perioder for å klare å opptjene avspaseringstimer for å få avviklet praksis. Dette gjør det såpass vanskelig å gjennomføre, og vi er kjent med at folk både avstår fra å søke og vet også at det er grunn for at noen ser seg nødt til å hoppe av underveis i studiet.

NSDM dro også frem viktigheten av å ha på plass økonomiske insentiver (som omfatter blant annet lønn, oppstartbonus, ekstra ferie, dekning av utgifter til pendling, tilpasninger i arbeidstid) under og etter utdanning. Her vil jeg oppfordre til at kommunen kjenner sin besøkelsestid og legger bedre til rette for å bygge kompetanse og for å holde søkertallene gode nok til at UIT opplever tilbudet som relevant og bærekraftig. En dialog mellom partene her vil absolutt kunne bære frukter.

Rekruttering krever høyere ambisjoner, ikke lavere

Vi ser at samtidig som dette ruller opp som tema nå, tar et flertall av kommunene til ordet for å fjerne kompetansekravene i kommunene. Kompetansekrav til bestemte yrkesgrupper er en minimumsgaranti for innbyggerne. Rekrutteringsutfordringer løses ikke ved å senke kravene, de forsterkes. Hvis kommunene kan erstatte sykepleiere med personell uten tilsvarende kompetanse, blir sykepleieryrket mindre attraktivt, fagmiljøene svekkes, og flere slutter. Det er en negativ spiral. Kommunen må anerkjenne sine ansatte og sitt behov for kompetanse. Den enkelte må oppleve å være nyttig for kommunen og også å ha en reell mulighet for å gjennomføre utdanningen i kombinasjon med jobb, noe som fordrer at arbeidsgiver strekker seg og ser investeringen av å tilrettelegge for sine ansatte. En desentralisert utdanning som legges ned, eller pauses, på grunn av lave søkertall, kan bli dødsstøtet for rekruttering i Nord Troms.

Man kan ikke skylde på UiT alene, kommunene har også ansvar

Vi i NSF opplever at kvalitet i tjenesten, anerkjennelse og arbeidsmiljø er av betydning, men også at man får tilrettelegging for studie og livssituasjon. Vi ser også at kompetanse rekrutterer kompetanse. Uten tilstrekkelig fagmiljø bygger vi verken gode tjenester eller fremtidig rekruttering.

Derfor holder det ikke å peke på hverandre. Kommunene må investere i egne ansatte og gjøre det mulig å ta utdanning. Samtidig må UiT erkjenne at desentralisert utdanning har en verdi og er bærekraftig for samfunnet.

Valget som tas nå, vil få konsekvenser i mange år fremover. Legges utdanningen ned, svekkes rekrutteringen. Svekkes rekrutteringen, svekkes tjenestene. Og når tjenestene svekkes, er det innbyggerne i distriktene som betaler prisen. Én ting er sikkert: Uten utdanning blir det heller ingen rekruttering. Og uten rekruttering taper Nord-Troms.