Herold

Det pågår en debatt om hvilke tilbud som skal gis ved Hammerfest videregående skole det kommende skoleåret. Debatten, som er initiert og drevet frem av noen, baserer seg dessverre på et sviktende faktagrunnlag. Som skoleeier er det min oppgave å bringe de faktiske forholdene på bordet.

Finnmark fylkeskommune driver videregående skoler på syv steder i fylket vårt. Skolen i Hammerfest er den tredje største av disse, og den har i dag et imponerende og bredt tilbud. Skolen dekker store utdanningsprogram som studiespesialisering (inkludert realfag, språk, samfunnsfag og økonomi), helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, samt tunge yrkesfag som teknologi- og industrifag, elektro og datateknologi, og bygg- og anleggsteknikk. I tillegg tilbyr skolen påbygging til generell studiekompetanse.

La det være helt klart: Ingen tilbud forsvinner ved Hammerfest videregående skole til neste år.

Når det gjelder klasser, justeres kapasiteten i Hammerfest med kun én kvart klasse det kommende skoleåret. Det utgjør en endring på skarve 1 prosent. Til sammenligning endres den totale kapasiteten i hele fylket med 3,5 prosent.

Årsaken til disse justeringene er ikke primært økonomisk motivert. I Finnmark, som i resten av Norge, går barne- og ungdomstallene ned. Når det blir færre unge som trenger skoleplass, må vi naturlig nok tilpasse antall klasser. Bare i Hammerfest har antall søkere med ungdomsrett gått ned med rundt 2,5 prosent sammenlignet med inneværende skoleår. Kommende skoleår vil Hammerfest videregående skole ha en overkapasitet på antall studieplasser på ca. 10 prosent. Det sier seg selv at det ikke er 30 elever som ikke får plass på Hammerfest videregående skole.

I årene fremover vil ungdomskullene krympe ytterligere. Dette setter skoleeiere i både kommuner og fylkeskommuner i en krevende situasjon. Hvis vi fortsetter å tenke skoledrift nøyaktig slik vi gjør i dag, vil resultatet bli dystert: Flere av de minste videregående skolene i fylket må legges ned, og bredden i tilbudene ved de store skolene vil bli smalere.

Dette er en utvikling Finnmark fylkeskommune aktivt vil unngå. Derfor har fylkestinget besluttet å satse stort på en utvidet og mer omfattende ordning: LOSA 2.0.

Dette er en modell der eleven får tilbud på hjemstedet sitt. De møter på sin lokale skole, blir ivaretatt av en voksenperson med pedagogisk bakgrunn og deltar fullt ut i det sosiale skolemiljøet der. Den faglige oppfølgingen skjer digitalt fra en av de andre skolene. Som et konkret eksempel la fylkeskommunen ut VG2 rørlegger som et LOSA 2.0-tilbud for kommende skoleår. Det betyr at elever i Hammerfest kan ta denne studieretningen lokalt, i stedet for å måtte flytte til Kirkenes eller Alta. Dette mener vi er fremtidens skole. Vi må ta i bruk teknologi og ny kompetanse for å gjøre skolen bedre og mer fleksibel. Alternativet – å sitte stille og se på at tilbud forvitrer – er ikke et alternativ.

Jeg er genuint glad for det engasjementet som aktiviteten ved Hammerfest videregående skole skaper. Det viser med all tydelighet hvor viktig skolen og utdanningstilbudene er for lokalsamfunnet vårt. Men en debatt om dagens situasjon og fremtidens skole må basere seg på fakta, ikke skremselsbilder.

Som et ledd i vår langsiktige satsing kommer fylkeskommunen også til å etablere et etterlengtet fagskoletilbud i Hammerfest så snart det formelle er på plass. Dette har vært sterkt ønsket lokalt, og blir nå en realitet. I tillegg støtter fylkeskommunen studiesenteret i Hammerfest økonomisk, nettopp for å sikre at viktige høyere utdanningstilbud kan gis lokalt i kommunen.

De endelige vedtakene om hvilke klasser som skal igangsettes neste skoleår, ble enstemmig vedtatt av hovedutvalg for kompetanse 19. mai i år. Inntaksarbeidet pågår for fullt, og jeg er trygg på at det urolige bildet som har blitt skapt de siste dagene, ikke vil speile hverdagen når elevene møter til første skoledag i august.