Herold

Statsråd Karianne Tung fikk nylig oppleve det selv fra helikopter over Sør-Varanger: Russisk spoofing «mørklegger kart» og flytter posisjoner helt ned på bakkenivå. NRK-reportasjen 21. mai 2026 var både urovekkende og lærerik. Men den reiste også et ubehagelig spørsmål: Hvorfor har Norge ennå ikke sikret reelle nødutganger når GNSS (GPS) svikter?

I Finnmark, der avstandene er store, været ofte utfordrende og grensen til Russland nær, er presis posisjon, navigasjon og tid (PNT) ikke en teknisk detalj. Det handler om liv, beredskap og næringsliv. Når nødetater, ambulanser, redningshelikoptre og maritime operasjoner mister pålitelig posisjon, øker risikoen dramatisk for alle som bor og jobber her.

En sårbarhet vi har visst om lenge

Som ingeniører som har fulgt utviklingen i mange år, har vi gjentatte ganger pekt på farene ved å gjøre samfunnet ensidig avhengig av rombaserte systemer som GNSS/GPS. Russisk aktivitet demonstrerer nå hvor lett disse signalene kan forstyrres eller manipuleres. Politiet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) bekrefter at dette rammer kritisk sivil beredskap – også nødetater og alarmsystemer. Likevel fortsetter vi å lene oss mot løsninger som i praksis forsterker sårbarheten.

Koordineringsgruppen for PNT har landet på en relativt rimelig, men etter vår vurdering utilstrekkelig, redundant løsning basert på ideer fra Justervesenet og Statnett – COSECTIME. Planene videre ser ut til å satse på flere satellitter i lavere baner – altså mer av det samme.

Dette skjer samtidig som en terrestrisk løsning som eLORAN nesten lå klar gjennom samarbeid med Storbritannia. Masten på Ingøy i Måsøy kommune kunne vært en del av en robust eLORAN-løsning. Med sine 362 meter er den kostbar å rive, men svært godt egnet til formålet. Fram til 2016 hadde Norge en fungerende terrestrisk PNT-kapasitet. I det samme helikopteret som statsråden satt i, ville dette systemet kontinuerlig vist posisjon med få meters nøyaktighet – helt upåvirket av russisk jamming.

Likevel ble eLORAN avviklet etter anbefalinger fra Direktoratet for romvirksomhet (nå Norsk romsenter), etter instruks fra Nærings- og fiskeridepartementet. Dette skjedde til tross for at romdirektoratets opprinnelige mandat handler om bruk av romteknologi – ikke om å ensidig forme nasjonal navigasjonspolitikk.

Nødutganger som faktisk virker

Statsråd Karianne Tung sa det treffende selv: «Det å ha flere alternativer, på samme måte som du har flere nødutganger ut av huset ditt hvis det skal begynne å brenne, er kjemvegvis.» Nye målestasjoner fra Nkom er nyttige for å diagnostisere problemet, men de slukker ikke brannen. Vi trenger faktiske nødutganger: bakkebasert, autonom og robust infrastruktur som ikke kan blokkeres eller manipuleres fra den andre siden av grensen. Moderne kombinasjoner av bakkebasert radio, terrengreferering og kunstig intelligens kan gi regionale og nasjonale systemer som fungerer uavhengig av satellitter. Norge har topografien, den geopolitiske plasseringen og kompetansen til å gå foran i Norden på dette området.

Finnmark kan ikke vente

Finnmark kan ikke vente på nye utredninger. I en tid med økt spenning langs NATO-grensen er det uforsvarlig å utsette beslutninger om supplerende PNT-infrastruktur. Befolkningen i Finnmark fortjener å vite at myndighetene tar trusselbildet på alvor – ikke bare med overvåking, men med konkret handling.

Vi har i lengre tid fulgt saken som både fagfolk og samfunnskritikere. Vi stiller gjerne vår tekniske innsikt og konkrete løsningsforslag til disposisjon for Digitaliseringsdepartementet og Nkom. Det haster å omsette statsrådens visjon om hardføre «nødutganger» til praktisk infrastruktur.

For Finnmark handler dette om trygghet i hverdagen – enten du er fisker, reindriftsutøver, del av redningsmannskap eller en av regionens mange innbyggere. Vi kan ikke ha et samfunn der kartet blir svart når det virkelig gjelder.

Med vennlig hilsen

Tore Liseter, ingeniør og samfunnskritiker Kjell Gunnar Sundfær, ingeniør og samfunnskritiker Jens Hoxmark, ingeniør og samfunnskritiker