Herold

Vibrandsøy er et millionparadis uten inngangsbillett. Rogaland fylkeskommune har brukt over 30 millioner kroner på å istandsette de historiske bygningene på Vibrandsøy.

Resultatet er blitt fantastisk. Her får vi en perle som kan gi hver og en av oss sjelefred, naturopplevelser og nærhet til havet – alt sammen kun et steinkast fra Haugesund sentrum. Det er grunn til å juble.

Men hvem får egentlig tilgang til dette øyparadiset?

Når et prosjekt er finansiert av fellesskapet, ligger det også en klar forventning om at området skal være tilgjengelig for alle. Da er det et uforståelig paradoks at hurtigbåten «Røverfjord», som er publikums eneste mulighet for å komme seg over, har minimalt med anløp til øya i løpet av uken.

Det er så dårlig at en nesten ikke kan kalle det et tilbud i det hele tatt.

Dette skjer til tross for at Kolumbus i gjennomsnitt har 15 avganger fra Haugesund sentrum daglig, og bokstavelig talt seiler like forbi kaien på Vibrandsøy på vei ut til de andre øyene.

Paradoks nummer to er at den samme fylkeskommunen som pøser millioner inn i bygningene på øya, også er de som subsidierer ferjedriften med store summer.

Man kan sannelig undres om det er noen voksne hjemme i fylkeshuset.

I gamle dager rutebåten dersom det var passasjerer som ville av eller på Vibrandsøy. Trykket og interessen er en smule større i dag enn det var for 30 år siden. Det er veldig stort, skal vi tro Kolumbus egne mannskaper.

En skulle tro at et ferjeselskaps høyeste ønske ville være økte billettinntekter og flere passasjerer? Eller er det slik at når subsidiene er store nok, så er det ikke lenger behov for å øke tilbudet for å dekke etterspørselen? Livet går sin vante gang, uten å jobbe for inntektene.

Hva sitter publikum igjen med?

Et ferjeselskap som viser null fleksibilitet ovenfor sine passasjerer. De nekter å plukke med seg passasjerer, om det er én eller store grupper, og skylder på effektivitet, lite lønnsomhet og batterikapasitet. Jeg vil påstå det tar maksimalt fem minutter å legge til kai. Er det ikke mulig å justere rutene, eller er de hogget i stein? Dersom viljen var til stede ja, … det var den viljen da.

Når det gjelder batterikapasiteten: Det er vel og bra med miljøvennlige, elektriske ferjer. Men hvor miljøvennlig er det egentlig at ferjen kjører halvtom forbi øya, slik at publikum i stedet må fraktes over i private småbåter som går på bensin? Hvor blir det av miljøgevinsten?

Det er merkelig at Rogaland fylkeskommune fortsetter å pøse subsidier inn i denne ferjeruten uten å stille krav om faste eller behovsprøvde stopp ved Vibrandsøy.

Må skattebetalerne i Haugesund virkelig ty til private initiativ og ildsjeler for å få tilgang til denne øya? Eller vil byråkratiet og politikerne komme med et ordentlig tilbud til innbyggerne?

Svaret er enkelt: Dersom viljen er til stede, vil rutetilbudet komme. Så gjenstår det å se hvor mye vilje det er hos de som faktisk kan gjøre noe med utfordringen.