Herold

– Hva betyr det at vår kultur har en «kristen kulturarv» som grunnmur. Man kan sammenligne det med fundamentet på et hus: Vi går ikke rundt og tenker på grunnmuren hver dag, men det er den som gjør at huset står støtt og at veggene er rette, skriver Nicholas Christiansen.

SARPSBORG: Når vi i Østfold ruster oss til nasjonaljubileet i 2030, handler det om mer enn kongesagaer og sverd. Det handler om å forstå de ideene som formet oss – og hvorfor de fortsatt preger måten vi lever sammen på i dag.

I år 1016 seilte Olav Haraldsson opp Glomma og la grunnsteinen for byen Borg. Men den viktigste byggingen skjedde kanskje ikke med stein og tømmer, men gjennom de verdiene han brakte med seg. Mens vi nærmer oss 1000-årsmarkeringen for slaget på Stiklestad, ser vi en fornyet interesse for hva denne arven faktisk betyr for et moderne, sekulært Norge.

En positiv revolusjon

Ifølge historikere og kirkelige ledere som biskop Erik Varden og biskop Fredrik Hansen, sprang Olavs politiske prosjekt ut av en positiv forståelse av det kristne budskapet. Der vikingtidens samfunn ofte var bygget på den sterkestes rett, ættesolidaritet og gjengjeldelse, introduserte kristenretten (1024) et radikalt nytt menneskesyn.

Det kristne budskapet om at alle mennesker er skapt i Guds bilde, ga hver enkelt individ en egenverdi som ikke lenger var avhengig av slektens makt eller personlig styrke.

Dette var ikke bare religiøs teori; det ble praktisk politikk i Borg og resten av landet. Forbudet mot å sette ut barn i skogen og kravet om at treller skulle kjøpes fri, var de første stegene mot det vi i dag kaller universelle menneskerettigheter.

Kulturarven som grunnmur

Mange spør seg hva det betyr at vår kultur har en «kristen kulturarv» som grunnmur. Man kan sammenligne det med fundamentet på et hus: Vi går ikke rundt og tenker på grunnmuren hver dag, men det er den som gjør at huset står støtt og at veggene er rette.

At vi i dag har en intuitiv følelse av at alle er like mye verdt, at vi har et rettssystem som skal beskytte den svake mot den sterke, og en velferdsmodell bygget på nestekjærlighet, er ikke tilfeldige påfunn. Det er frukter av en lang modningsprosess som startet med Olavs kristningsverk. Ved å anerkjenne denne arven, forstår vi bedre hvor verdiene våre kommer fra – enten man selv er troende eller ikke.

Fellesskap i Østfold

For Sarpsborg og Østfold gir jubileet i 2030 en mulighet til å løfte fram disse felles verdiene. Det handler om å se betydningen av:

• Menneskeverdet: Ideen om at alle har krav på respekt og omsorg.
• Lovstyre: At vi er et samfunn bygget på rettferdighet framfor maktbruk.
• Solidaritet: Ansvaret for fellesskapet, en tanke som står sterkt i vår region.

Når nasjonaljubileet markeres, er det en invitasjon til å reflektere over hvordan vi kan forvalte denne grunnmuren videre.

Olav den hellige var bærer av en visjon om et samfunn bundet sammen av mer enn bare geografi. I 2030 feirer vi at vi fortsatt står på det fundamentet han var med på å legge her i Borg.

Det går et festtog gjennom landet – og i 2026 er stoppestedet Sarpsborg