Den kommende motvinden
Kan datasentre bli den neste vindturbinen pÄ land?
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Det skjer over hele USA, fra Ăžst til vest, nord til sĂžr og â viktigst av alt â fra republikanere til demokrater, mener protestgruppen Data Center Watch. Faktisk er det en av de fĂ„ sakene som kan forene Maga-republikanere og progressive liberalere: motstand mot utbygging av datasentre.
Begreper som «ny industriell revolusjon» henger lÞst nÄr det snakkes om kunstig intelligens. PÄ Wall Street er stemningen ekstatisk. Trump-administrasjonen vil vinne tek-kapplÞpet, mens lokale politikere vil ha investeringer og arbeidsplasser.
Det er bare et problem â folk.
De protesterer. De mener datasentre bygger ned naturen og presser energiprisene i vĂŠret. De mener politikerne ruller ut den rĂžde lĂžperen, mens det blir lite igjen i form av arbeidsplasser og skatteinntekter.
Dessuten er mange dypt skeptiske til de store teknologiselskapene.
Ingen seriĂžse personer betviler behovet for datasentre.
Det er ikke lagringsfasiliteter for kattevideoer, men sentral infrastruktur. Hvis du ikke vil ha datasentre, vil du ikke ha moderne teknologi.
Men med kunstig intelligens har behovet eksplodert.
For supermaktene USA og Kina er det en konkurranse om hvem som skal lede an i utviklingen. En av nĂžklene er kraft. Massevis av kraft.
Norge er et attraktivt land for datasentre. Vi har stabilt styresett, kjĂžlig klima (mye av kraften gĂ„r med til nedkjĂžling) og â akkurat nĂ„ â god tilgang pĂ„ kraft, og et «fĂžrstemann-til-mĂžlla-prinsipp».
Over hele landet har kommuner veivet med armene for Ä fÄ oppmerksomhet og etableringer, fra Google i Skien til samarbeidet mellom Aker, Nscale, OpenAI og Nvidia i Narvik (se listen over kÞen i rammen nedenfor).
Bare siden 1. februar er det kommet forespĂžrsler om hele 5.000 megawatt kapasitet i nettet til datasentre, fortalte energiminister Terje Lien Aasland nylig.
Det betyr at datasentre pÄ bare to mÄneder Þnsket Ä legge beslag pÄ 14 prosent av kapasiteten i systemet, skrev E24 i april.
ââ En enorm etterspĂžrselsvekst. Enorm! Vi er nĂždt til Ă„ fĂ„ kontroll pĂ„ det, pĂ„ en eller annen mĂ„te, sa statsrĂ„den.
IEA, det internasjonale energibyrĂ„et, har anslĂ„tt at om fire Ă„r vil kraftforbruket fra datasentre vĂŠre dobbelt sĂ„ hĂžyt som i dag â og det vil fortsette Ă„ Ăžke.
Et slikt massivt kraftbehov over hele verden vil kunne by opp prisen pÄ energi.
Det er illustrerende at Norges eneste kommersielle virksomhet som vil drive med kjernekraft â Norsk kjernekraft AS â ikke vil selge strĂžmmen til deg og meg, men forutsetter at datasentre vil etablere seg og betale langt over markedspris.
à sette opp datasentre kan gÄ fort. à bygge ut ny kraft gÄr tregt. Uhorvelig tregt.
Mange har pekt pÄ at datasentre var en suksess for den svenske byen LuleÄ. Men nÄr det skal etableres sÄ mange sentre over hele landet, vil ikke alle bli «hubber» med tilknyttede kompetansemiljÞer og forskning. Det betyr ogsÄ at ringvirkningene kan bli langt mindre enn mange hÄpefulle lokalpolitikere tror.
Den dynamikken vi ser i USA, har vi sett fĂžr i Norge.
I 2019 kokte debatten om vindturbiner pÄ land over, selv om prosjektene i hÞyeste grad var lÞnnsomme. Det skyldtes en allianse som strakte seg fra venstre til hÞyre, fra klassisk naturvern til skepsis til alt som luktet av et grÞnt skifte.
Datasentre bygges ut i raskt tempo.
Motvinden kan komme like brÄtt.
Undertegnede var nĂŠringsminister 2018â20 og hadde da ogsĂ„ et delansvar for politikken for datasentre.