I 1995 lo vi av rutebilstasjonen i Arendal. Nå rister vi på hodet av skolebussen i Lyngdal
Plus
I 1995 lo hele Norge av rutebilstasjonen i Arendal og alt surret i det offentlige byråkratiet.
Ingen ting er skjedd
Er ikke ok
Vrir seg unna
Taust fra kommunepolitikerne
Liste med spørsmål
Det skjedde i humorserien Lille Lørdag på NRK og gjorde Harald Eia og Bård Tufte Johansen berømte som to av nasjonens fremste komikere.
Det Lyngdals Avis har avdekket rundt rundt skolebussen i Svenevik har minnet oss på serien. Få finner det lattervekkende. Men vi hører folk si det er flaut.
For både kommunens politikere og byråkrater.
Men ditto for Agder fylkeskommune. Som heller ikke har klart å løse saken sammen med kommune. Og angivelig har tatt saken ut av budsjettet minst en gang.
Enigheten sprakk: Det blir ikke noen straks-løsning for barna som kjører ut med skolebussen
Avisen har vist at skolebussen for cirka 60 barn har havnet utfor vegen minst sju ganger på tre år. Vi har snakket med foreldre som sier det har skjedd langt oftere. Vi har snakket med bussjåfører som sier det er mer enn ti år siden de første gang forsøkte å ta saken opp med Lyngdal kommune.
Ingen ting har skjedd. Det er bare holdt møter og sendt e-post.
Foreldrene klager og skolerektoren ber. Ingen ting skjer. Kassen i kommunen er bunnskrapt, har det hett.
I ti år?
Han skulle løse opp i skolebuss-floken i Lyngdal - men nå må Ola Olsbu gå av etter krøll i vei-sak
I de siste ukene har Lyngdals Avis fått høre at utforkjøringene tross alt har handlet om “enkelte mindre uhell”. At det ikke er farlig om bussene i lav fart havner i grøfta. At uhellene er blitt færre. At foreldre skyver sikkerhets-kortet foran seg for for å få en egen, raskere bussrute for deres barn.
Selvsagt er det ikke ok at skolebussen havner i grøfta.
Selvsagt er det ingen grunn til å trekke foreldrenes uro i tvil.
Men det mest flaue vil nok flere si er krangelen om om hvem som skal betale regningen for å ordne snuplassen.
Det er faktisk finansieringen som nå stanser straksløsningen enten det er å fylle i krysset, snu et annet sted eller bruke mindre busser en periode.
Utforkjøringene: - Vi er enige om en straks-løsning
Alle synes å vri seg unna ansvaret. Lyngdals Avis har kalt det en pekelek.
Det er uomtvistelig at det er Lyngdal kommune som etter loven er juridisk ansvarlig for en trygg skolevei for kommunens elever. Lyngdal kommune er også i denne saken vei- og grunneier.
Nå er fylket juridisk ansvarlig for skoleskyss-tilbudet. Det bruker ordfører Unni Nilsen Husøy som argument for at det er Agder fylke og ikke Lyngdal kommune som må betale. Hun argumenterer med at kommunen ikke bare kan punge ut hver gang fylket melder et behov.
Men fra fylkeshold imøtegås hun. Denne saken er Lyngdals. Fylket betaler for skyssen, busskur, holdeplasser, materiell og det som skjer på fylkeskommunal vei.
Men kommunen står for infrastrukturen skoleskyssen utføres på.
For øvrig reguleres ansvaret i avtalen som Lyngdal kommune og Agder Kollektivtransport (AKT) har signert.
Pekeleken fortsetter: – Vi skal ikke betale regningen
I dokumentene som Lyngdals Avis har gjennomgått fra tidligere år, har da heller ikke fylket vært mye nevnt. Det har hele tiden hett: Det har ikke vært penger i kommunens budsjetter. Skal det skje noe, må saken løftes på politisk kommunalt nivå.
I denne saken harde folkevalgte i Lyngdal vist seg bemerkelsesverdig tause. Få leserinnlegg. Ingen forslag.
Det har vært ordføreren som har kjørt saken og stått frem i media. Enkelte folkevalgte har uttalt at de forstår foreldrenes uro, men de har ikke noen sak til behandling.
Flere spørsmål har vi ikke sett bli stilt.
Samferdselssjefen har hånda på rattet om snuplassen
Her er derfor noen spørsmål Lyngdals Avis stiller etter at vi lørdag kunne melde at man ikke ble enig om finansieringen av en strals-løsning:
–Hvorfor har vi ikke i alle disse årene sett noen kalkyler på hva det vil koste å utbedre snuplassen i Svanevik?
–Kan midlene som fylket har satt av i budsjettet for 2026, brukes til å løse midlertidig trafikksikkerhets-utfordringene i Svenevik?
–Kan kommunen punge ut for noen gruslass og litt drenering for å få ordnet veien, for så å ta krangelen om fakturaen i etterkant med fylket?
–Hvorfor har man ikke bedt om en juridisk eller rettslig avklaring på spørsmålet om hvem som skal ha regningen? Er det en ide å spleise på regningen og gå videre?
Bussjefen ba kommune-lederen om hjelp med dette krysset - svaret var krystallklart
- Er det mulig å tegne et scenario for hva en langsiktig løsning kan være og beskrive en mulig tidsplanen?
Vi slenger til slutt på spørsmålet som den samfunnsengasjerte Steinar Fuglestveit for noen uker siden stilte i et leserinnlegg:
– Er det ikke litt underlig at en renovatør med et lass søppel har bedre kommunal aksept for trygghet enn en bussjåfør med bussen fylt av barn og ungdom?
Steinsprang og skolebusser i grøfta: Ordføreren lover å få ordnet både rasfare og snuplass
Steinsprang og skolebusser i grøfta: Ordføreren lover å få ordnet både rasfare og snuplass
Politikerne sier de forstår foreldre og barn - ordfører lover nå å ta opp utforkjøringene med fylket