Herold

Gjennom innsyn har jeg, og flere med meg, funnet krav fra folkevalgte og styreleder i Bordgleder om møtegodtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste. Til sammen utgjør dette betydelige beløp. Flere av kravene har manglende underskrift, svak dokumentasjon og uklare kontrollspor. Denne praksisen har pågått i årevis. Men dette har jeg, og flere med meg, skrevet om før, og skal ikke gå mer i detalj på det.

Når nå dette endelig ser ut til å bli tatt tak i på en skikkelig måte, så er det skuffende at lederen i kontrollutvalget kun velger å se fremover. Å ta tak i gamle saker, er som å snakke om snøen som falt i fjor, uttalte han fra talerstolen sist kommunestyremøte.Men det er jo ikke forsvunnen snø vi snakker om her. Selv om kommunestyret og kontrollutvalget gjør som hunden og sparker sand over dritten, ligger dritten fortsatt der.For å bruke en mer aktuell metafor: En hage blir ikke bærekraftig av at fjorårets løv får ligge og råtne under overflaten. Før nye planter og friskt gress kan vokse, må hagen rakes og ryddes. Slik er det også her. Skal Kinn kommune gjenreise tilliten, må tidligere praksis undersøkes, og ikke bare dekkes til med nye rutiner.

Saken om godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste er ikke ny. Hele tre sjanser har våre folkevalgte fått til å rydde i hagen sin. Første gang helt tilbake i 2010, så i 2013, og senest i 2023. Tre revisjoner. Over tretten år. Samme type funn: uklart regulativ, ulik praksis, svak dokumentasjon og mangelfull kontroll.

Likevel valgte kontrollutvalget å ikke se bakover. Det kan sikkert framstå praktisk. Det er enklere å si at man skal rydde opp framover. Men det etterlater et alvorlig spørsmål: Hva med kravene som allerede er utbetalt? Hva skjer med de?De som har fått feil utbetalt fra NAV, møter sjelden en slik raushet. Men de blir tvert i mot fratatt trygd, og truet med fengselsstraffer.

“Snøen som falt i fjor” kan være et greit uttrykk hvis det er snakk om bagateller. Det er et elendig uttrykk når det gjelder offentlige penger og politiske godtgjørelser.

Det materieltviktige spørsmålet er enkelt: Har det vært utbetalt godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste på forsvarlig grunnlag? Dersom svaret er ja, bør det tåle kontroll. Dersom svaret er nei, må det ryddes opp. Begge deler krever at kommunestyret og kontrollutvalg tør å se på det som faktisk har skjedd.

I en kommune der tilliten til både politikere og administrasjon over tid har vært lav, burde dette være opplagt. Da må kommunestyret være ekstra nøye med alt som gjelder egne godtgjørelser. Ikke mindre nøye. Hvis ikke blir mistanken hengende igjen, også over dem som ikke har gjort noe galt.

Selv kommunestyrerepresentant Doris Christensen sier til Fjordenes Tidende at hun er “i tvil om at tvilen er fjernet”, og peker på at det er sårbart når folkevalgte vedtar sine egne godtgjørelser. Nettopp derfor holder det ikke å vise til nye rutiner framover. Når tvilen gjelder krav som allerede er sendt inn og utbetalt, må også tidligere praksis tåle kontroll.

Jeg skulle ønske flere enn Rødts Oldeide turte å ta tak i dette i kommunestyret. Han forsøkte i det minste å løfte spørsmålet om kontroll, ansvar og tillit. I stedet henger det ved uttalelser som representanten Teigens påminnelse om at “ingen blir rike av å drive med politikk”.Det kan godt være sant. Men det er heller ikke poenget. Poenget er ikke om noen blir rike. Poenget er om penger er utbetalt på riktig grunnlag, og om kommunestyret vil undersøke det når det oppstår rimelig tvil. Når det første instinktet blir å minne om at politikere ikke blir rike, framstår det som om hensynet til de folkevalgtes omdømme kommer før hensynet til innbyggernes tillit. Det er en uheldig prioritering.

Kommunestyret trengerikke konkludere med at noen har gjort noe galt. Men kommunestyret bør nå, etter tre forsøk, erkjenne at verken system eller praksis har vært god nok, og be kontrollutvalget undersøke “dritten som ligger gjemt under sanden”. Ikke bare regulativet. Ikke bare framtidige rutiner. Men kravene, dokumentasjonen og kontrollsporene. Hvorfor fikk dette fortsette så lenge? Hvem hadde ansvar for oppfølgingen? Tåler tidligere utbetalinger dagens lys?

Kommunestyret børbe kontrollutvalget ta opp saken på nytt, og gi nødvendige midler til en slik gjennomgang av tidligere krav, dokumentasjon, kontrollspor og eventuelle feilutbetalinger.

Det minsteinnbyggerne kan forvente, er at kommunestyret rydder opp i egne ordninger med større alvor enn dette. Ikke fordi alle er mistenkt, på langt nær. Men fordi tillit ikke gjenopprettes ved å se en annen vei.