Herold

Hanasand Honning og Bær selger honning og dyrker vitaminrike honningbær (haskap). Nå har Bjarte Hanasand investert 100.000 kroner i en ny maskin. Målet er å lage et produkt som han håper mange helsekostbutikker vil finne interessant.

I år er det seks år siden 44-åringen startet opp med bærproduksjon hjemme på det 100 mål store småbruket på Hanasand.

Det startet med 500 blåbærplanter, men etter hvert fattet Bjarte Hanasand interesse for en annen type bær. I dag er det bare haskap (honningbær) han dyrker av bær, forteller han.

– Jeg har 2.000 planter med haskap, og så er det 200 epletrær. Jeg har også ti bikuber med bier som pollinerer bærbuskene og epletrærne.

Supersunne bær

Rennesøybuen forklarer at haskap har flere klare fordeler sammenlignet med blåbær.

– Alt modnes på likt, og jeg kan høste inn med høstemaskin. Blåbær må plukkes for hånd, og de modnes regelmessig, forteller han.

I tillegg er haskap planter som i utgangspunktet er basert i Canada, Sibir og Japan. Det har også sin klare fordel.

– Det er en robust plante, som tåler mye regn og været som vi har her på Vestlandet. Den tåler også temperaturer ned mot 25-30 minusgrader. Dessuten er de blant verdens sunneste bær, med dobbelt så mye antioksidanter som ville blåbær.Derfor virket de veldig interessante å prøve, forteller han.

Fem år til full produksjon

Bjarte startet med 900 planter, økte til 1.500 og i dag er det altså 2.000 planter. Da måtte blåbærplantene vike.

– De første haskap-plantene kjøpte jeg for fem år siden.

Når det tar fem år fra dyrking til fullvoksne planter er det først i år han får fullt utbytte av de første plantene han plantet. Det vil gå noe tid til før alle de 2.000 plantene har full produksjon av bær.

Stor investering

Den sene våren gjør at bærene modnes senere i år enn i fjor. Bjarte regner med innhøsting i juli.

– Hvor mye bær håper du at du får høstet inn i år, sånn cirka?

– Jeg håper cirka fire tonn.

– Hva skjer med bærene når de er innhøstet?

– Fram til nå har jeg for det meste produsert saft. Men i vinter kjøpte jeg meg en frysetørkemaskin. Med denne tar du ut all fuktigheten av bærene på en skånsom måte, sier han. Investeringen var på cirka 100.000 kroner.

– Først fryses bærene ned til minus 40 grader, og fuktigheten omdannes til is som tas ut. I løpet av to døgn går temperaturen opp til 35 grader. Det som kommer ut er helt tørt, og har evig holdbarhet. Går det 15 kilo inn i maskinen kommer det ut halvannet kilo i andre enden. Spiser du en teskje av dette? Da tilsvarer det 30-35 bær.

Over 1.000 liter saft

Tidligere år har Hanasand produsert et sted mellom 1.000 og 1.500 liter saft. Saften er blitt solgt lokalt, og på gårdsutsalg i regionen. I tillegg kommer epler og et sted mellom 200 og 400 kilo honning.

Men selv om han nå satser på frysetørking, og salg i pakker på 100 gram, er det ikke slutt på saftingen.

– Jeg skal jeg skal gjøre det på en litt annerledes måte i år. Istedenfor å frysetørke hele bær så skal vi presse bær. Det som er igjen etter pressingen, selve skallet, skal vi frysetørke. Siden mye av fuktigheten er tatt ut, går prosessen med frysetørking raskere. Samtidig kan vi lage to produkter av samme bærene, forklarer han.

I år håper han på å produsere et sted mellom 100 og 200 kilo frysetørket haskap-bær. Når hver pakke er på 100 gram, skulle det bety det et sted mellom 1.000 og 2.000 pakker ferdig produkt.

Håper helsekostbutikker slår til

Hanasand forteller at det nye frysetørkede produktet er noe han kommer til å satse på. Derfor blir det nå laget en ny nettside med nettbutikk.

– Saft er jo vanskelig å sende i posten, men disse 100-gramsposene er veldig enkle å sende.

– Ser du for det at helsekostbutikker kan være interesserte i dette produktet?

– Ja, jeg tenkte å ta litt kontakt med helsekostbutikker og så få det inn der, bekrefter han.

Bjarte forteller at det frysetørrede produktet kan spises med teskje som det er, for en dose vitaminer og antioksidanter, eller det kan for eksempel blandes ut i smoothie eller grøt.

I beredskapslageret

Inspirasjonen til frystørkingen fikk han på nett. Han fant ut at metoden brukes mye i USA.

– Dette er jo fremtiden, når man tenker på matsvinn og mulighet for å frysetørke mat som nærmer seg utløpsdato. Den kan jo vare evig og brukes i beredskapslager.

Avslutningsvis forteller Hanasand at han er i dialog med en nabo som dyrker tomater. De skal teste ut frysetørking av tomater og se på hva slags produkt dette eventuelt kan bli.

Hanasand gir uttrykk for at han ser lyst på fremtiden for produksjonen.

– Men, det er jo dyrt i starten, og du får du ikke full produksjon før det er gått fem år. Nå er rundt halvparten av plantene fullvoksne.