Herold

1. april kom de første lamma i fjøsen til Tor Einar Fekjær. Litt over tre uker seinere var årets mest hektiske periode unnagjort. Da hadde 125 vinterfôra dalasøyer fått til sammen 245 lam.

(HEDALEN.NO):– Å drive med sau er et engasjement for hele familien, forteller Tor Einar.

– Det er godt å ha flere å dele ansvaret med, spesielt i de travleste periodene – enten det er under lamminga, slåttonna eller sankinga i september.

Neste generasjon gjør seg klar

Gårdsdriften er familiedrevet, med Tor Einar som hovedansvarlig. Etter planen skal eldste datter, Hege, og samboeren, Torjus, overta drifta om noen år.

I dag bor de i Hønefoss. Hege jobber som lege i spesialisering ved Ringerike sykehus, mens Torjus er utdanna elektriker. Han driver for tiden som selvstendig næringsdrivende samtidig som han studerer agronomi.

– Torjus er oppvokst på gård på Nes i Ådal og ser fram til å ta ansvar for den daglige driften i framtida, forteller Hege.

I den hektiske lammeperioden deltar hele familien i arbeidet.

– Vi har i tillegg vært heldige og fått god hjelp fra Evi og Anne Elisabeth, forteller Tor Einar.

Evi har valgt sau som sitt 4H-prosjekt, og for henne har det vært ekstra spennende å få være med under lamminga.

40 kopplam i år

Denne våren har 40 av lamma blitt kopplam.

Kopplam er lam som ikke får nok melk fra søya, eller som av andre grunner må fôres opp uten mora. Hos Fekjær får disse lamma melk fra en kopplamautomat i seks uker.

Automaten blander melkeerstatning og holder riktig temperatur. Lammene drikker fra smokker som er koblet til systemet.

Løsningen sparer bonden for mye arbeid i en travel lammesesong, særlig når mange lam trenger ekstra oppfølging samtidig.

Samtidig krever systemet godt renhold og tett oppfølging – spesielt i starten når lammene skal lære å bruke automaten.

– Dette er en effektiv måte å stelle kopplam på, sier Fekjær.

Etter seks uker slippes kopplamma ut på beite, og da er det slutt på melka fra automaten.

Slippes til fjells i juni

I midten av juni slippes søyene og lamma de skal ha med seg, i Bogen i Vassfaret.

Alle søyene er utstyrt med radiobjøller. Det gjør sankinga om høsten langt mer effektiv enn tidligere.

Likevel kommer ikke alle dyrene hjem igjen.

– De siste årene har vi i snitt mistet rundt 20 lam, forteller Tor Einar.

Han peker på at både gaupe og ørn kan være utfordringer i beiteområdene.

– Bjørn har det ikke vært i Bogen de siste årene.

Kort tid etter at dyrene er sluppet på beite, starter førsteslåtten.

180 dekar høstes. Mesteparten av graset blir presset til rundballer, mens noe blir tørket til høy.

Når sauene settes inn i fjøsen om høsten, venter en ny arbeidsoppgave: klipping.

Sauen blir klippet både om høsten og på nytt i andre halvdel av mars.

Høsten legger grunnlaget for ny lammesesong

På seinhøsten sørger fire værer for at søyene kan vente lam neste vår.

De to eldste værene blir byttet ut hvert år.

Drektighetstida hos sau er rundt 145–150 dager – omtrent fem måneder. Det betyr at paring i desember ofte gir lamming i april eller mai, noe som er vanlig i saueområder som Valdres.

Sauer er sesongdyr og kommer naturlig i brunst når dagene blir kortere om høsten.

Skanning gir bedre oversikt

I løpet av den første uka i februar blir søyene skannet.

Ved hjelp av ultralyd kan en se om søya bærer ett, to eller flere lam.

Det gir et bedre grunnlag for å tilpasse fôring og oppfølging fram mot lamminga, siden søyer med flere lam ofte trenger ekstra oppfølging.

Vil bygge nytt fjøs

Fekjær sier han er glad for at beitedyr ble prioritert i årets landbruksoppgjør.

Han har også planer for årene som kommer.

– Vi har ambisjoner om å satse på sau i framtida også. Planen er å bygge et nytt og større fjøs.

Han håper samtidig at det vil være mulig å få tilskudd til prosjektet.

– Skal dette bli noe av, regner jeg med at det vil kreve en betydelig egeninnsats, sier han.