Herold

På fem år utbetalte fagskolen nær 23 millioner kroner til en ekstern lærer. Flere av avtalene som ble inngått kan være ulovlige.

Saken oppsummert:

• Fagskolen Vestfold og Telemark har utbetalt nær 23 millioner kroner til en innleid lærer over fem år, uten lovlig konkurranseutlysning.
• Rammeavtalen fra 2015 skulle vært utlyst på nytt i 2019, men ble videreført ulovlig, ifølge eksperter.
• Rektor har en familiær relasjon til eieren av selskapet som mottok pengene, noe som kan ha gjort henne inhabil.
• Ansattrepresentant i styret har varslet om brudd på offentlige anskaffelsesregler og manglende oppfølging av styrevedtak. Representantskapet har besluttet ekstern gransking av saken.
• Utdanningsforbundet reagerer på fagskolens pengebruk og mener oppdraget kunne vært løst med interne ansatte.
• Selskapet avviser påstandene og hevder avtalene er inngått etter offentlig utlysning, samt at en stor del av inntektene stammer fra kommersielle kurs.

I forrige uke ble det bestemt at flere forhold ved den fylkeskommunale Fagskolen Vestfold og Telemark skal granskes.

Det skjer etter at ansattrepresentanten i styret leverte et omfattende varsel. Han varsler blant annet om brudd på anbudsregler og en familiær relasjon mellom den innleide læreren og rektor ved skolen.

NRK startet egne undersøkelser av avtaleforholdene mellom skolen og den innleide læreren før det ble en varslingssak.

Korreks om rammeavtale

I nærmere 20 år har den offentlig eide Fagskolen Vestfold og Telemark hatt tett samarbeid med selskapet, som er et aksjeselskap.

Dette drives og eies hundre prosent av den innleide læreren, og leverer kommersielle kurs og undervisningsstimer ved skolen.

I fjor fakturerte læreren fagskolen for 4,8 millioner kroner.

• Les selskapets svar lenger i ned i saken.

Fagskolen Vestfold og Telemark har lokaler i Porsgrunn og i Horten.

I august 2015 signerte fagskolen og eieren av selskapet en rammeavtale om kommersielle kurstilbud.

Denne rammeavtalen har siden ligget til grunn for en rekke separate avtaler mellom de to.

Ifølge lov om offentlige anskaffelser skulle avtalen vært utlyst igjen i 2019. Det skjedde ikke.

De separate avtalene mellom fagskolen og selskapet utgjorde i perioden 2020–2025 rundt 22,7 millioner kroner, viser fakturaer NRK har innhentet.

Etter at NRK ba om innsyn i avtaler og fakturaer mellom fagskolen og selskapet, skrev økonomiavdelingen i Telemark fylkeskommune til rektor at rammeavtaler som hovedregel ikke kan vare mer enn fire år.

Vi gjør fagskolen oppmerksom på rammeavtalens varighet slik at dere kan vurdere å avslutte avtalen og gå ut på en ny konkurranse.

Trine Olsen Kvile seksjonsleder, Økonomi og virksomhetsstyring

– Skal på anbud

Også fra eksperthold er konklusjonen klar.

– En slik avtale skal konkurranseutsettes.

Det sier Robert Myhre som har vært sekretariatsleder for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Juristen som har jobbet med dette fagfeltet i 20 år, er tydelig på at rammeavtaler som hovedregel ikke kan vare mer enn 4 år.

– Dersom 2015-avtalen fortsatt ble brukt som grunnlag for nye kjøp etter 2019, er det risiko for at dette kan være en ulovlig direkte anskaffelse.

Dette er lov om offentlige anskaffelser

• Betegnelsen offentlig anskaffelse refererer til EØS-basert regelverk om kjøp av varer og tjenester til statsetater, kommuner og offentlig kontrollerte foretak.
• Gjeldende lov er lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) og forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften).
• Innkjøp skal fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser og skal skje forretningsmessig etter konkurranse og under iakttakelse av gjennomsiktighet og effektiv etterprøvbarhet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.
• Saksbehandlingen ved offentlige anskaffelser skal ivareta hensyn til ikke-diskriminering og lik behandling av leverandører og tjenesteytere innbyrdes. Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn skal vektlegges.

Kilde: Store norske leksikon.

En avtale må skje med en kunngjøring på nettstedet Doffin, forklarer Myhre.

– Dette er avtale over flere år til store beløp. Da kan man ikke bare la en gammel rammeavtale løpe videre.

– Unntak må protokollføres

Juristen tilføyer at dersom leverandøren får betydelige deler av inntektene fra skolebrukerne, kan dette få betydning for hvilke regler som gjelder.

– Men når fagskolen kjøper undervisningstjenester fra dette selskapet, er det i utgangspunktet en anskaffelse, sier Myhre.

Det kan gjøres unntak, men dette må i så fall protokollføres. På spørsmål fra NRK har verken fagskolen eller fylkeskommunen lagt frem dokumentasjon på at det finnes en protokoll for dette.

Rektor Marit Hagen Øygarden og styreleder og Ap-politiker Mette Kalve ved fagskolen, har fått spørsmål om påstanden om at offentlige anskaffelsesregler er brutt.

Ingen av dem svarer på dette, men viser til at saken nå blir gransket.

– Rektor har vært inhabil

I tillegg til rammeavtalen har fagskolen de senere årene inngått flere avtaler med selskapet om ulike kurs. Én av disse er signert av rektor Øygarden i 2024.

Hun har en familiær relasjon til eieren av selskapet.

I 2024 signerte rektor Marit Hagen Øygarden avtalen sammen med en person hun har en nær relasjon til.

– Jeg vil mene at rektor har vært inhabil både til å utrede og til å treffe vedtak om denne avtalen.

Det sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen og viser til Forvaltningsloven.

NRK har gjort Bernt kjent med de konkrete forholdene rundt den nære relasjonen mellom rektoren og eieren av selskapet, og professoren uttaler seg på grunnlag av dette.

Øygarden vil ikke svare NRK på om hun var inhabil.

– Spekulative påstander

NRK har hatt samtaler med eieren av selskapet og styreleder Mette Kalve (Ap) ved fagskolen.

De vil ikke la seg intervjue, eller svare skriftlig på konkrete spørsmål til saken.

Selskapet skriver dette via advokat Endre K. Revheim

«Selskapet stiller seg uforstående til de uriktige og spekulative påstandene som fremmes i tilknytning til avtaler inngått med Fagskolen i Vestfold og Telemark.

Det er her tale om avtaler som er inngått etter offentlig utlysning, og hvor vederlaget har vært tilnærmet likt siden de første avtalene ble inngått for mer enn 15 år siden.

Det presiseres at en stor del av inntektene fra Fagskolen ikke stammer fra offentlige midler, men derimot fra kommersielle kurs som avholdes i regi av skolen og som fullt ut har blitt betalt av private deltakere.»

Heller ikke rektor Øygarden vil la seg intervjue, men i en e-post til NRK forsvarer hun beløpene som er utbetalt til selskapet.

Blant annet fordi selskapet leverer tjenester innenfor flere fagområder og holder kommersielle kurs.

I tillegg hyrer selskapet inn folk til å undervise eller bidra med spisskompetanse, skriver rektoren.

I e-posten til NRK skriver hun at fordelingen for selskapets oppdrag i 2025 var 18 prosent ordinær undervisning og 82 prosent bransjeprogram og kommersielle kurs.

Mye av undervisningen ved skolen skjer digitalt og på ettermiddag/kveld.

Fikk utbetalt nær 4,8 millioner

NRK har innhentet dokumentasjon som viser at selskapet fakturerte fagskolen for nærmere 4,8 millioner kroner i 2025.

Dette beløpet fordeler seg i hovedsak på tre ulike typer undervisning:

• Ordinær undervisning: Finansiert av fylkeskommunens driftstilskudd.
• Bransjeprogram: Statlig finansiert og gratis for deltakerne.
• Kommersielle kurs: Betalt privat eller av arbeidsgiver.

For å kartlegge nøyaktig hvor mye av millionbeløpet som faktisk stammer fra deltakerbetaling, har NRK bedt om en oversikt over de kommersielle kursene ledet av den innleide læreren.

I 2025 ble det gjennomført totalt seks slike kurs. Fagskolens tall viser at disse hadde til sammen rundt 90, som betalte en kursavgift på henholdsvis 25.000 og 33.000 kroner.

Totalt betalte deltakerne inn drøye 2,6 millioner kroner til fagskolen dette året.

Ifølge rammeavtalen går mellom 70 og 80 prosent av deltakeravgiften til den innleide lærerens selskap.

Krass kritikk fra styremedlem

Flere ansattvalgte styrerepresentanter har over år stilt spørsmål ved den økonomiske styringen av fagskolen og bruken av innleide lærere.

Det kommer frem av styreprotokoller NRK har gjennomgått.

1. april i år toppet det seg med et varsel. Da valgte styrets ansattrepresentant å sende et formelt varsel.

Han ønsker ikke å stå frem med navn fordi han opplever saken som svært belastende.

– Jeg har levert et formelt varsel til representantskapet, orientert dem om at jeg har trukket meg fra styret og forholder meg til den prosessen. Jeg har ingen ytterligere kommentarer utover det, skriver han i en SMS til NRK.

I varselet peker han på flere kritikkverdige forhold ved fagskolen:

Ekstern gransking

Verken styreleder Mette Kalve eller rektor Marit Hagen Øygarden vil kommentere varselet.

De henviser til Frp-politiker Stine Stamland. Hun leder representantskapet for fagskolen.

Torsdag besluttet representantskapet at forholdene det varsles om skal granskes. Rapporten skal leveres til høsten.

– Vi har vedtatt å sette undersøkelsene av varselet ut til en ekstern aktør, Vestfold og Telemark revisjon, forteller Stamland.

– Hva er det viktigste å finne ut her? – Det viktigste å finne ut av er om det foreligger noen brudd på regler og lover, og hvordan man skal håndtere det videre.

Stamland vil ikke svare på hva hun synes om forholdene det varsles om.

– Hvis man føler at det foreligger kritikkverdige forhold, syns jeg det er bra at man sier ifra om det. Men det er ikke nødvendigvis noe kjempedramatisk i det at det har kommet et varsel.

– Aldri hørt om lignende

Kristin Viumdal er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Telemark.

Hun reagerer på fagskolens pengebruk.

– Det høres mye ut. Det er betydelige beløp og vi stiller oss veldig undrende til å bruke såpass mye penger på konsulenter og innleide timelærere.

Viumdal sier Utdanningsforbundet har jobbet for at fagskolen skal løse mest mulig av sitt oppdrag med interne krefter, for ikke å bruke unødvendig mye penger på drift.

– Våre lokale tillitsvalgte har problematisert det tidligere. De har påpekt at dette kunne vært løst ved at ordinære ansatte utførte dette arbeidet.