Herold

Det er våre dypeste verdier forankret i det Norske flagget som bør prege valgene som blir tatt i skolen. Da må vi tørre å spørre: Hvorfor er ikke det norske flagget godt nok for skolen?

Det norske flagget ble til i en tid da Norge ikke var fritt. Da Stortinget vedtok det i 1821, var det et uttrykk for noe større enn et symbol: Et folk som ønsket seg selvstendighet, frihet og vår egen særegenhet.

Støtte til foreldrene ved Sevland barneskole

Fargene, rødt, hvitt og blått, bærer frihetsidealene: Frihet, selvstendighet og demokrati. Verdier som det norske samfunnet hviler på. Korset i flagget peker mot en historisk og kristen kulturarv som har formet oss. Vi er et samfunn bygget på dyp overbevisning, tradisjoner og verdier som og har krevde stort offer noen.

De fleste av oss har aldri måttet kjempe for det Norske flagget, nå er anledningen her. Vi er født inn i trygghet.

Selv har jeg kjent på kontrasten gjennom å ha bodd og reist utenfor Norge. Dette gir perspektiv og tydeliggjør tryggheten vi har og hvor godt det er å komme hjem. I Norge forventer vi noe grunnleggende: At vi tar vare på hverandre. At mennesker i nød blir hjulpet. Det er ikke tilfeldig, men verdier vi deler.

Det norske flagget representerer disse verdiene. Derfor blir spørsmålet uunngåelig: Hvorfor er ikke det norske flagget nok i skolen?

Pride-flagget skaper en årlig konflikt, det bør være et varsko. Det flagget samler ikke, men splitter. Det må tas på alvor, på tross av hva den enkelte legger i dette symbolet.

Dette handler ikke om motstand mot mennesker. Det handler om skolens rolle og en utarming av det norske flagget. Skolen skal være en felles arena. Et sted hvor barn lærer å leve sammen også når vi er uenige. Nettopp derfor bør ikke skolen løfte frem symboler som er knyttet til bestemte ståsteder i pågående samfunnsdebatter.

Når slike symboler heises på flaggstangen, sender det et signal: Skolen tar stilling. Mange hevder at dette er dypt personlig, om identitet og tilhørighet. Det må vi ha respekt for. Skolens flaggstenger bør derimot ikke styres av subjektive følelser, de må flagge det som er felles for oss alle.

Oppfør dere voksent

Det norske flagget er ikke personlig i den forstand at det løfter frem én erfaring eller én identitet. Det er større. Det rommer alle, nettopp fordi det ikke tilhører én gruppe mer enn andre.

Likeverd er ikke noe nytt vi må tilføre skolen. Det er allerede en del av fundamentet, bygget inn i samfunnet og i det norske flagget. Å flagge med noe annet for å uttrykke disse verdiene fremstår nærmest historieløst.

Hvis målet er større toleranse, er det feil vei å gå. Toleranse bygges ikke ved å løfte frem symboler som splitter, men ved å styrke det som samler.

Årets første og sikkert ikke siste flaggdebatt startet på Karmøy. Der sier rektoren til Haugesunds Avis at hennes utgangspunkt er at vi er i 2026, og vil inkludere alle og vise at de mener det.

Årstall er ikke et argument og spliden er stor. Bare det norske flagget har kraften i seg til å gjøre det denne rektoren ønsker. Hvis skoleledere ikke klarer å gi unge noe dypere enn dette, har vi et stort problem.

Vi tåler uenighet, det er en styrke. Jeg har selv overbevisninger som ikke alle deler, og lever godt med det. Slik må det være i et fritt samfunn. Men frihet forutsetter også noe felles. Når mennesker opplever at grunnleggende forståelser av virkelighet og fakta er i bevegelse, skaper det uro.

Pride gjør nettopp dette. Denne uroen må tas på alvor, ikke avfeies.

For dette handler om tillit. Om hva slags samfunn vi ønsker å være, om vi skal ledes av verdier eller følelser. Det er en vesentlig forskjell.

Det er derfor verdt å merke seg at Stortinget holder fast ved én praksis: På Stortingets flaggstang er det kun det norske flagget som henger.

Det er nettopp der skoler også bør lande. Ikke fordi vi er enige om alt, men fordi vi trenger noe som er felles.

Det norske flagget er et slikt symbol.