Herold

Politikerne i USA er i et kappløp for å sikre seg flere stemmer. Den som tegner om kartet raskest, kan vinne.

Pådriveren er president Donald Trump.

Mannen som hevdet at demokratene og Joe Biden stjal valgseieren fra ham i 2020, har funnet en måte å endre spillereglene på som kan være i ferd med å snu mellomvalget i republikanernes favør.

Trump har nemlig bedt republikanske lokalpolitikere landet rundt om å danne nye valgdistrikter som gir partiet politisk vinning.

For Trump er dette en kamp han ikke har råd til å tape.

Presidentenes popularitet synker. Folk har fått dårligere råd og skepsisen mot Iran-krigen er stor.

I forrige uke viste en ny måling nok en bunnotering for Trump: Kun 37 prosent mener han gjør en god jobb, ifølge New York Times/Sienna.

Det viktige mellomvalget i november nærmer seg, og mange har spådd en «blå bølge», der demokratene kan ta tilbake flertallet i Representantenes hus, det ene kammeret i Kongressen i Washington D.C.

Trump og republikanerne har i dag et skjørt flertall. Taper de dette, kan Kongressen lamme Trumps makt. Med flertall kan presidenten styre nærmest uimotsagt.

Men nå har Det demokratiske partiet stjålet taktikken.

Også de forsøker å manipulere valgdistrikter, såkalt «gerrymandering», som det kalles i USA.

Dette er ikke noe nytt. Begge partier har holdt på med det i årevis.

Historisk var det Demokratene som gjorde det først (se faktaboks lenger ned), men en rapport viser at det er republikanerne som har tjent mest på det i moderne tid.

Forskjellen er at før ble valgdistriktene omskrevet hvert tiende år i forbindelse med folkeopptellingen. Nå skjer det ved hvert valg.

Amerikansk statsviter

– Høyesterett har vedtatt at det er helt lovlig å tegne distrikter for at et parti skal oppnå politiske fordeler over et annet, sier Todd Belt, professor i statsvitenskap ved George Washington University, til VG.

Racet er i gang. Hvert kongressdistrikt i USA teller.

Før var det velgerne som valgte politikerne. Nå er det nærmest blitt slik at politikerne velger sine egne velgere.

Over hele USA kjempes det nå en kartkrig der demokratiet står på spill.

Og midt i alt dette, står velgerne.

På hvilken side av streken havner de og hva betyr det for dem?

Kartkrigen startet for fullt i Texas i fjor høst.

– Vi har en mulighet i Texas til å plukke opp fem seter ... Jeg fikk det høyeste antallet stemmer i Texas’ historie, som dere sikkert vet, og vi har rett til fem seter til, sa president Trump i august.

Det satte standarden for det som skulle komme.

Tre uker etterpå signerte den republikanske Texas-guvernøren Greg Abbott et nytt kart, som skulle sikre partiet fem ekstra seter.

Republikanerne kan ha forregnet seg. De gikk nemlig ut fra at mange latinos ville fortsette å støtte Trump.

Men etter ICE-deportasjonene og den høye inflasjonen har Trumps popularitet falt blant latinos.

De fem setene er derfor mer usikre enn Trump og Abbott først så for seg, men ser like fullt ut til å ende opp hos republikanerne.

Det politiske USA deles i rødt og blått, der rødt representerer republikanere, mens blå betyr demokratene.

Med Texas-avgjørelsen går de røde fem i pluss.

Status:+ 5 til de røde

I september var det Missouris tur.

Det som startet i Texas, har siden spredt seg som ild i tørt gress over hele USA.

I Missouri signerte guvernør og republikaner Mike Kehoe et nytt kart, der demokratene mistet ett sete. Han mente at det «samsvarer bedre med verdigrunnlaget til Missouri».

I praksis ble et valgdistrikt med mange svarte velgere i storbyen Kansas City splittet opp og lagt inn i tre ulike valgdistrikter der republikanske velgere er i flertall.

VG var til stede da endringen ble trumfet gjennom av republikanerne i delstatskongressen.

Hundrevis av velgere hadde møtt opp i protest mot det de kalte «et autoritært maktgrep».

Både demokratiske politikere og demonstrantene skyldte på Trump, som de kalte diktatorisk. De fryktet at deres stemme skulle få mindre gjennomslag i generasjoner fremover.

Protester til tross: Republikanerne hadde et klart flertall, og fikk gjennomslag.

Status:+6 til de røde

Så, i oktober, vedtok republikanerne i Nord-Carolina et nytt valgkart.

Det nye kartet er tegnet opp slik at det er mye mer sannsynlig at en republikaner blir valgt i stedet for en demokrat, som representerer valgdistriktet i dag.

Status:+7 til de røde

Senere samme måned skjedde det samme i Ohio.

Der ble et nytt kart enstemmig vedtatt, som vil gi republikanerne to nye seter.

Ohio har flere populære demokrater som kan kapre Trump-velgere, så det nye kartet sikrer ikke nødvendigvis seier, men det øker republikanernes sjanser betydelig.

Status:+ 9 til de røde

Så tok demokratene hevn i California.

Guvernør Gavin Newsom, Trumps nemesis og mulig presidentkandidat i 2028 for demokratene, overstyrte delstatens uavhengige valgkommisjon, som egentlig er den som justerer valgdistriktene.

Nå skulle den enorme delstaten helt i vest i USA få nye linjer på kartet. Det ble vedtatt etter en folkeavstemning.

I november ble det nye kartet godkjent, og vipps gikk fem seter fra republikanerne til demokratene.

De rødes ledelse krympet til bare fire kongressrepresentanter.

Status:+ 5 til de blå

Demokratene i Utah så sin sjanse.

Kunne de få til noe av det samme?

I Utah har republikanerne lenge hatt stålkontroll over alle de fire valgdistriktene i delstaten.

Men i november sikret demokratene seg en historisk omskriving av valgdistriktene, og ligger nå an til å vinne ett sete i kongressen.

Det skjedde etter flere år med debatt.

Republikanerne hadde splittet Salt Lake County opp i fire deler for å vanne ut de demokratiske, urbane velgerne blant konservative velgere på landsbygda. Et folkeopprør vant frem i retten, der en lokal domstol beordret et nytt kart.

Nå får byvelgerne én valgkrets, som går til de blå. Det betydde at repulikanernes ledelse i «kartkrigen» gikk enda mer ned.

Status:+ 3 til de røde

I Virginia gikk demokratene hardt ut.

Inspirert av California, forsøkte de å tegne om valgdistriktene slik at de ville ha fått fire nye seter i Kongressen. Det ville gitt en ledelse i «kartkrigen» på det tidspunktet.

I en folkeavstemning i april sa et knapt flertall av velgerne i Virginia ja til planen. Det så lyst ut for demokratene.

Hakeem Jeffries, demokratenes minoritetsleder i Kongressen, lovet at partiet ikke bare ville beseire, men knuse Trump i kartkrigen.

Han lovet «maksimal krigføring, overalt, hele tiden».

Men kort tid etter satte høyesterett i delstaten foten ned.

Konservative dommere utnevnt av republikanerne er i flertall i domstolen. De mente demokratene ikke hadde fulgt rett prosedyre da de fremmet lovforslaget.

Dermed forblir Virginia-kartet slik det er nå: Fem røde distrikter og seks blå.

Og republikanerne fortsetter å lede med tre kongresseter nasjonalt.

Flere andre delstater har også prøvd, og feilet. Maryland, Indiana og Kansas har enten fått sine kart nedstemt politisk eller blitt blokkert i domstolene.

Status:+ 3 til de røde

I mai gikk stafettpinnen til Florida.

Den profilerte Florida-guvernøren Ron DeSantis gikk aggressivt til verks da han skulle tegne et nytt valgkart.

Nå får republikanerne enda større makt over solskinnsstaten, og dermed flere seter i Kongressen i Washington D.C. De røde øker fra 20 til 24 seter i Florida, og etterlater bare fire distrikter til de blå.

Det nye kartet er omstridt og det foregår søksmål, men per nå regnes det som en seier for de røde.

Status:+ 7 til de røde

I mai forsvant Tennessees eneste blå øy.

Begge kamre i delstatskongressen i Tennessee godkjente et nytt valgkart.

De fleste av delstatens velgere er konservative og stemmer republikansk, men i storbyene finnes det liberale lommer.

Ett av disse valgdistriktene, der Memphis ligger, blir nå splittet opp. Det er forventet at demokraten som er valgt inn herfra vil tape.

Og dermed har ikke Tennessee et eneste blått valgdistrikt igjen, og republikanerne får enda et sete.

Status:+ 8 til de røde

I sørstatene er kartkrigen eksistensiell.

Her handler det ikke bare om blå og rød. Det handler om hvorvidt svarte velgere skal kunne ha en reell stemme i demokratiet og ha mulighet til å velge politikere som representerer seg.

I mai innskrenket USAs høyesterett Voting Rights Act, selve hjørnesteinen i borgerrettighetsbevegelsen. Loven forbyr rasediskriminering ved valg og oppsplitting av valgkretser som svekker minoriteters stemme.

Dommerne mente at Louisiana brøt grunnloven da de tegnet opp enda et valgdistrikt i 2024 der svarte velgere var i flertall. «Rasebasert gerrymandering», kalte de det.

Svarte utgjør en tredjedel av befolkningen i Louisiana og stemmer stort sett på demokratene.

Den republikanske guvernøren, Jeff Landry, avlyste primærvalget i delstaten for å tegne et nytt valgkart basert på «partipolitisk gevinst», som altså er lov, men ikke i hovedsak basert på rase, som høyesterett har slått ned på.

Nå skal svarte velgere spres utover mange distrikter, slik at deres stemme i praksis annulleres. Og Kongressen i Washington D.C. får én mindre afroamerikansk politiker.

Status:+ 9 til de røde

Etter Louisiana-dommen, har kartkrigen eksplodert.

En etter en mister sørstatene svarte valgdistrikter.

I Alabama forsvinner ett av to valgdistrikter der flertallet er svarte, i en delstat der svarte utgjør 27 prosent av befolkningen.

Paradoksalt nok var det USAs høyesterett som i 2023 tvang Alabama til å etablere dette distriktet, fordi delstaten hadde brutt Voting Rights Act da de splittet opp svarte velgere.

Men nå er alt snudd på hodet.

Den republikanske guvernøren mener det svarte distriktet er ulovlig, siden det ble tegnet opp primært basert på rase, og har fått medhold av delstatens dommere.

Status:+ 10 til de røde

I Sør-Carolina har det brutt ut protester.

Den republikanske guvernøren vil fjerne statens eneste demokratiske sete, som en svart demokrat har hatt siden 1992.

Han møtte motbør innad i egne rekker, der moderate republikanere mente det var for risikabelt.

De advarte om at omskrivingen vil slå tilbake på dem. Det kan bli en såkalt «dummymandering», der motpartens velgere blir spredt så mye utover at egne sikre distrikter blir mindre sikre, advarte de.

Guvernøren innkalte til ekstraordinært krisemøte, og klarte å tvinge det nye kartet gjennom.

Til tross for trusler om søksmål, ble kartet vedtatt blir det mest sannsynlig vedtatt i senatet i Sør-Carolina.

Status:+ 11 til de røde

Akkurat nå ser Trump og republikanerne ut til å vinne racet.

Slik det ligger an nå, vil de røde kapre minst elleve nye seter i Representantenes hus i Kongressen.

Demokratene kan fortsatt forsøke å endre valgdistrikter i for eksempel Illinois og Oregon, men det er mange flere juridiske hindre for å endre valgdistrikter i delstatene der de blå har flertallet, påpeker Associated Press.

– Demokratene må gjøre det veldig, veldig bra i valget for å kunne overvinne denne fordelen, konkluderer statsviter Todd Belt.

Det beste håpet for demokratene nå er Trumps rekorddårlige meningsmålinger.

I den ferske målingen fra New York Times leder demokratene med ti prosentpoeng over republikanerne, da folk blir spurt hvem de vil stemme på i mellomvalget. Flere unge og minoritetsvelgere som Trump kapret i 2024, har fått nok.

En annen faktor som kan spille inn, er hvis kartkrigen har spredt demokratiske velgere ut såpass mye at de faktisk ender opp med å ødelegge for republikanere.

– Hvis Trumps velgere ikke møter opp på valgdagen, kan de tape mange av setene de trodde de ville vinne, sier Belt.