VOL – også kjent som Vesterålen Online og vol.no – holder til på Sortland og er en regionavis som dekker kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes.

«Er Elisabeth Sørdahl ordfører for den samiske befolkningen også?»

Du leser nå en meningsartikkel. Den uttrykker skribentens mening.

Da kommunestyret i Øksnes 21.5.2026 valgte å utsette saken om samisk parallellnavn, var det for mange ikke bare en politisk utsettelse. For mange med samisk slekt, historie og identitet oppleves dette som enda et spørsmål om hvorvidt det samiske faktisk blir møtt med respekt, synlighet og likeverd i Øksnes kommune.

Øksnes sameforening / Iksnášši sámi searvi stiller derfor et legitimt og tydelig spørsmål: Er Elisabeth Sørdahl ordfører for hele Øksnes – også for den samiske befolkningen?

Fornorskingen var ikke frivillig. Våre forfedre og formødre valgte ikke bort sitt språk selv. De valgte ikke bort sin kultur. De valgte ikke bort sin identitet. Gjennom statlig fornorsking ble samisk språk og kultur presset tilbake gjennom skam, press og usynliggjøring. Resultatet kjenner vi fortsatt på: språk gikk tapt, identitet ble svekket og mange lærte at det tryggeste var å tie om sin samiske bakgrunn. Derfor handler dette ikke bare om et navn. Det handler om hva slags kommune Øksnes ønsker å være. Hvordan skal samiske barn og unge kjenne stolthet over sin historie dersom kommunen selv vegrer seg for å synliggjøre den? Hvordan skal samiske familier oppleve forsoning når samiske saker stadig utsettes? Og hvilke konkrete forsonende tiltak har egentlig posisjonen i Øksnes tenkt å møte den samiske befolkningen med etter generasjoner med fornorskning?

Hvis det oppleves vanskelig å se samisk språk side om side med norsk – enten på et brevhode, et skilt eller andre offentlige uttrykk – da bør det føre til alvorlig refleksjon. Da handler dette ikke bare om praktiske hensyn, men også om hvordan minoriteter møtes og hvilke holdninger som fortsatt lever.

Dersom Øksnes sameforening - Iksnášši sámi searvi i ytterste konsekvens selv må samle inn midler for å bidra til samiske skilt eller annen synliggjøring, og motstanden fortsatt er den samme, må det stilles spørsmål ved hva dette egentlig handler om. Da vil mange med rette kunne oppleve at problemet ikke ligger i kostnader eller praktiske løsninger, men i manglende vilje til å anerkjenne det samiske som en naturlig del av Øksnes sin historie og identitet.

Fornorskningen handlet om å gjøre det samiske mindre synlig, aller helst fjernet. Forsoning må handle om det motsatte. Så spørsmålet står fortsatt: Er Elisabeth Sørdahl og posisjonen villige til å strekke ut en forsonende hånd til den samiske befolkningen i Øksnes – eller skal samisk synlighet fortsatt møtes med nøling, avstand og utsettelser? For dette handler ikke om særbehandling. Det handler om likeverd.

Som tilhører i Øksnes formannskap 5.3.2026 hørte jeg ordfører Sørdahl si at hun tvilte på at et samisk parallellnavn var bredt forankret i befolkningen. Da valgte jeg å overse dette fordi jeg hadde tro på en løsning hvor posisjonen viste sin besøkelsestid. Jeg tenkte at kommunestyret hele tiden driver med politikk som ikke nødvendigvis har bred forankring i befolkningen. Det er politikkens vesen, dette ser vi blant annet i nødvendige budsjettkutt. Er det slik at den eneste saken posisjonen vil søke bred forankring i befolkningen om, var en sak om en minoritets rettigheter. Det ville i så fall være helt uhørt. Det å bruke majoriteten mot en befolkningsmessig minoritet og urbefolkning må sees på et som et direkte lovbrudd om det skjer. Hvordan skulle i tilfelle en bred forankring sikres? Bred politisk forankring gjøres i tilfelle gjennom politiske valg og folkeavstemninger. Ordfører kan da ikke mene at en slik sak som er klart forankret i Norges lover og i Folkeretten skulle utløse en folkeavstemning? Noe nyvalg vil jo ikke være aktuelt. Spesielt når saker som realisering av svømmehall og kulturhus ikke utløser det, og ikke en gang nedlegging av Alsvåg skole krever det.

Derfor er det viktig å belyse de juridiske bestemmelser som regulerer forholdene for samer og andre minoriteter. Når samene er Norges urfolk, er disse i en særstilling i så måte.

• Grunnlovens §108 sier at Staten skal legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv. Kommuner er en del av den offentlige forvaltning og har et ansvar for å ivareta dette lokalt. Sameloven stadfester gjennom sin §1-1 at den skal legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv.
• Norge har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk. Den slår fast at urfolk har rett til å bevare og utvikle sin identitet, språk og institusjoner. Det styrker argumentet om respekt og synliggjøring av samisk språk i det offentlige.
• FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) artikkel 13 fastsetter urfolks rett til å bevare, bruke og utvikle sine språk, navn og tradisjoner, og at staten skal ta effektive tiltak for å beskytte dette. Sameloven er et direkte tiltak av dette, og kommunene kan ikke frita seg fra bestemmelsene i denne loven.
• Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter er ratifisert av Norge (Europarådet ETS nr. 157). Selv om samer først og fremst er anerkjent som urfolk, er prinsippene om vern av språk, identitet og ikke-diskriminering, i denne konvensjonen, relevante i minoritetsperspektiv. Denne anbefales lest her: Europarådets rammekonvensjon om minoriteter ETS nr 157
• Til sist forbyr Likestillings- og diskrimineringslovens §6 diskriminering på grunn av etnisitet. Den understreker også at minoriteter skal møtes med likeverd og respekt.

Den norske stats Sannhets- og forsoningskommisjon la 1. juni 2023 frem sin rapport som grunnlag for et oppgjør med fornorskningspolitikken og urett mot samer, kvener og skogfinner. Et direkte tiltak er at Den Norske kirke starter med sitt arbeid med forsoning og jeg er som leder for Øksnes sameforening / Iksnášši sámi searvi invitert på kirkens møte 8. juni 2026 i Vesterålen for oppstart av dette arbeidet. På dette møtet vil både biskop og prost være til stede. Der er vi velkomne og invitert inn i varmen, tenk det.

Som om dette ikke er nok, så har Øksnes kommune i høringsutkastet til ny kulturminneplan for kommunen fint lite om samer og samiske kulturminner. Dette er påpekt av en av våre medlemmer direkte til ordfører Sørdahl uten at det ser ut til at det har noen innvirkning på saken. Den senere tids funn av samiske kulturminner i Øksnes kan vise seg å være av betydelig nasjonal interesse.

I den forbindelse føles det riktig å minne om at historiker Johan Borgos som er Øksnesværing er blitt hedret for sitt arbeid med samisk historie med Kongens fortjenestemedalje, Kultur og Idrettspris i Sortland kommune og Kystkulturprisen fra Norges Fiskarlag. Hvorfor er han ikke tildelt Øksnes kommunes kulturpris? Har det med hans arbeid for den samiske historien å gjøre? Om en skulle ombestemme seg og gi han kulturprisen i Øksnes, så haster det.

Så derfor; Har posisjonen og ordfører i Øksnes sovet i timen? Hva har en ikke forstått? Blir det lettere å skjønne dersom Statsforvalteren, Sametinget og Nordland Fylkeskommune forteller dette til dere?

Om noen faller for fristelsen å si at jeg skyter spurv med kanon i dette innlegget, vil svaret være at det er helt nødvendig å bruke “store bokstaver”. Uten det vil årene fortsette å gå og 14 års sommel bli til mange flere år. Enda lever det samer i Øksnes som opplevde uretten mot dem. Det hadde vært meget gledelig om disse kunne få oppleve en forsonende hånd fra politikerne før deres tid er over. Det ville kunne kalles respekt.

Jeg ber om svar nå, ikke om 14 år.