Herold

Jeg er vokst opp på skauen i indre Vestfold. Det er her vi er på dagsturer og overnattingsturer i telt, plukker bær, fisker og lærer ungene våre verdien av stillhet. Det er denne nærheten til naturen som gjør at folk flytter hit og at hyttefolk fra hele Østlandet kjører forbi flere alternativer for å komme nettopp hit.

Nå vil Hydro Rein og Fritzøe Energi kartlegge Fritzøe Skoger for vind- og solkraft. Områdene rundt Skrim, Lågendalen og Grenland ligger midt i skuddlinjen. De snakker varmt om «lokal dialog». Men de har det brennkvikt og det er ikke tilfeldig.

Tre ting skjer akkurat nå, samtidig:

I mars la regjeringen frem den nye karbontoll-loven (CBAM). Den fjerner industriens gratiskvoter. For Yara, Heidelberg og resten av Grenlands-industrien betyr det at klokka tikker: enten elektrifiserer de raskt, eller så taper de konkurransekraften. Strømmen må komme fra et sted. Helst nært.

Samtidig sitter Stortinget akkurat nå og behandler EUs nye fornybardirektiv før sommerferien. Det krever at kommuner skal peke ut «hurtigområder» for vindkraft, kutter saksbehandlingstiden dramatisk, og slår fast at vindkraft har forrang. Danmark har allerede fått søksmålsvarsel fra Brussel for å være «for trege».

Og parallelt går utbyggerne i gang med kartleggingen sin. Tilfeldig? Neppe.

Hva betyr dette for oss som bor her?

200 meter høye vindturbiner i nærmiljøet betyr:

- Naturen rammes først. Dyrelivet fra elg og rådyr til rovfugl og skogsfugl trenger ro og sammenhengende leveområder. Hver turbin krever flere mål nedsprengt fjell, og kilometervis med brede anleggsveier må skjæres inn i terrenget for å frakte gigantiske turbinblader opp. Skauen, myrene og fjellet kommer aldri tilbake til slik det er i dag.

• Friluftslivet blir et annet. Lågendalen har stillheten som sin viktigste merkevare. Den kan ikke gjenoppbygges.
• Hus og hytter mister verdi. Forskning fra Sverige og Tyskland viser at eiendommer i syns- og hørselsfeltet til vindturbiner faller i pris. En hytte ved Breivann eller på Omholtfjell med utsikt mot blinkende røde lys er ikke den samme hytta som før.
• Livskvaliteten ryker. Den lavfrekvente, dunkende støyen forsvinner ikke når du lukker vinduet. Søvnvansker, hodepine og uro er prisen naboene betaler mens fortjenesten havner et helt annet sted. Gjerne i utlandet.

Regjeringen forsikrer at kommunens vetorett består. På papiret. Men når Brussel sier at vindkraft skal ha forrang, og fristene krympes til et minimum, blir det lokale handlingsrommet kvalt. Sier kommunestyret først ja til en «uskyldig» kartlegging, er det neste nei mye vanskeligere å forsvare.

Kommunene har sagt nei, men hva betyr det egentlig?

Spørsmålet våre lokalpolitikere må stille seg før sommerferien er enkelt:

Skal et datasenter i Skien, industriens kvotepress og en frist på Stortinget i juni avgjøre hvordan det høres ut når vi åpner soveromsvinduet?

Hvis kraften skal hentes fra våre skoger, må også avgjørelsen tas her. I vårt eget tempo. Av oss som faktisk skal leve med konsekvensene.