Herold

Verneverdier

Utforming

Sjøkanten på Østre Øya fra Øybrua til Bakken har tradisjonelt og historisk vært benyttet til en kombinasjon av beboelse og næring. Mens boligene lå på landsiden av Galeioddveien, ble den andre siden utnyttet til næring. Her fant man bolverk og brygger, havn for fiskebåter, garntørker, båthus og sjøtilknyttede verksteder, trelasteksport med lastetomter, møbelfabrikk, båtbyggeri og rekeproduksjon.

I Riksantikvarens rapport Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (2025) er Kragerø sentrum med Øya utpekt som et sammenhengende område der bebyggelse og gatestruktur fortsatt forteller stedets historie. Lenge før rapporten ble utgitt, ble den sendt på høring, blant annet til Kragerø kommune. I rapporten fremheves både opplevelsesverdien av det historiske miljøet på Øya, og kildeverdien som dette området har for å forstå byens utvikling og oppkomst. Slike rapporter er laget for alle fylkene i landet. Hensikten er blant annet å bistå kommunene med å se hvilke områder som bør få et særlig vern når nye arealplaner produseres.

Kommunen supplerte nylig sin kulturminneplan med en Gul liste, en oversikt over registrerte, verneverdige kulturminner. Hensikten med listen er å ta vare på de kulturminnene som er beskrevet der, blant annet gjennom å regulere dem til bevaring i nye reguleringsplaner.

På den gule listen finner vi et større kulturminneområde som ligger innenfor den foreslåtte reguleringsplanen. Det er Gierløffs lasteplass med Gerhardts buer. Plassen ble på 1800-tallet og inn på 1900-tallet benyttet som lastetomt for trelast, og er et synlig minne om trelasthandelen som var så viktig for Kragerø. På Gierløffs lasteplass bygget man senere også svømmestadion med stupetårn. «Gerhards buer» ble etablert av Gerhard Johansson, som kom fra litt nord for Göteborg etter krigen og startet med rekefiske. Reketråling var også en viktig industri i Kragerø, og virksomheten på Gierløffs plass fortsatte i flere generasjoner.

Vi kan ikke se at Gierløffs lasteplass med Gerhards buer, eller området som helhet er vurdert for vern. Dette er en klar mangel ved planen. Både kommunens eget vedtak i forbindelse med Gul liste og Riksantikvarens rapport tilsier at hele strekningen generelt og Gierløffs lasteplass især skulle ha fått vernebestemmelser i reguleringsplanen. Områdets status som nasjonalt viktig kulturmiljø tilsier også at eventuell utbygging skulle ha vært planlagt med stor skånsomhet på den eksisterende bebyggelsens premisser.

Kragerø Bys Venner mener at kommunen må følge opp sitt vedtak om vern av Gierløffs lasteplass og Gerhards buer når dette området reguleres. Dette skulle administrasjonen ha påsett i dialogen med utbygger. Den foreliggende planen må omarbeides på en slik måte at både vernehensynene i Riksantikvarens rapport og kommunens eget vernevedtak i Gul liste blir ivaretatt.

I høringsutkastets illustrasjoner er den nye bebyggelsen lite iøynefallende. Beskrivelsen i reguleringsbestemmelsene gir imidlertid et annet bilde. De nye bolighusene skal ha en mønehøyde på opp til kote 9,9 meter. Bygningene skal settes på kote 2,5 meter, og får altså en total høyde på nesten syv og en halv meter. Det er høye bygg! Disse bygningene vil sprenge skalaen for den tradisjonelle bebyggelsen i området. Det sammenhengende leilighetsbygget (5 leiligheter) i område BK1 innerst i bukta vil ligne på Bryggasenteret og slett ikke støtte opp under inntrykket av den eldre boligbebyggelsen i området, selv om dette bygget «bare» skal opp til kote 9,5. De mer frittliggende boligene ute på Skjæret vil stikke seg ut som høye og overdimensjonerte fremmedelementer. Dette vil være spesielt synlig fordi bygningene skal ligge ute på en smal landstripe i sjøen, og ikke inne på land opp mot fjellfoten som de fleste andre bolighusene i området.

Den planlagte bebyggelsen forutsetter også oppgradering av veier og anlegg av fortau. Dette medfører en betydelig utvidelse av veibredden, sannsynligvis en dobling i forhold til dagens bredde. Et stort antall nye boliger vil medføre økt trafikk. Utvidelse av veien med tillegg av fortau vil flere steder gripe inn i etablerte haver og tomter. De smale gatene og de frodige havene er noe av det som gir dette området en særlig sjarm, og som opprettholder inntrykket av et historisk område. Kragerø Bys Venner har forståelse for at økt trafikk krever særlige tiltak. Vi kan imidlertid ikke se at trafikkreduserende tiltak har vært drøftet i planen, for eksempel gjennom å etablere parkering utenfor området der det allerede er en stor parkeringsplass. Det er vanlig i andre byer at nye boligområder får restriksjoner i bruk av bil frem til husveggen, og at parkering samles utenfor boligområdene.

Kragerø Bys Venner anbefaler at planen revurderes, både når det gjelder bygningenes størrelse og plassering, og at det vurderes tiltak som flytter hovedmengden av trafikk ut av området. Det må være et mål at området får beholde sin bokvalitet og sin plass på oversikten over nasjonalt utvalgte kulturhistoriske områder i Norge.

Kragerø, 07.12.2025.

Kragerø Bys Venner