Herold

Stortingsflertallet stemte tirsdag ned skroting av Helseplattformen for andre gang. Ap, Høyre og SV hadde varslet at de heller ikke ville være med på en samfunnsøkonomisk analyse av den utskjelte milliardanskaffelsen, men voteringen viste noe annet.

Først fikk opposisjonen flertall 51–49 for en slik utredning, før det ble det bedt om ny votering fra salen. Den endte 50-50, slik at den endelige voteringen ble utsatt til et senere møte.

På spørsmål om hvorfor SV ønsker en begrenset analyse framfor en samfunnsøkonomisk analyse, sier helsepolitisk talsperson Kathy Lie til Dagens Medisin at en samfunnsøkonomisk analyse implisitt peker mot en avvikling og bytte av journalsystem. Det ble deretter ganske god underholdning å høre spesielt Arbeiderpartiets og Høyres begrunnelse i Stortinget for hvorfor de ikke ønsker en slik utredning.

Det var nemligpå helse- og omsorgsminister Bent Høies (H) vakt at prosjektet fikk klarsignal, og det var på Ap-statsrådene Ingvild Kjerkol og Jan-Christian Vestre sin vakt at skandalen var et faktum. Alle med politisk gangsyn forstår at den egentlige begrunnelsen er at ingen av de to såkalte styringspartiene ønsker å risikere en utredning som fastslår at de har soset bort milliarder av skattebetalernes penger på en tilnærmet fiasko for samfunnet. De vil i stedet halte videre med flikking på systemet.

SVs begrunnelse er at man vil spare de ansatte for enda mer rot og belastninger med å erstatte systemet med et nytt. Her støtter man seg på tilbakemeldingene fra de ansattes organisasjoner i stortingshøringen.

I debatten var det flere som satte dette på kontoen for betydelig omstillingsslitasje. Etter det de ansatte har vært igjennom, med årevis med forsikringer om at det kommer til å bli bedre med tiden, er det for mange vanskelig å se for seg et mer intuitivt og mindre arbeidskrevende system som også vil kreve mye mindre opplæring. At det har fått gå så langt at de ansatte ikke orker mer, sier mer om den manglende politiske viljen til å rydde opp etter seg enn om dagens støtte til Helseplattformen.

Noen forsøker åpåpeke at vi i det minste har fått et system som gir både kommuner og sykehus tilgang til samme pasientjournal. Ja, for de som har kjøpt Helseplattformen. Gjemnes har i likhet med en rekke andre kommuner i Midt-Norge styrt unna, og de fleste av fastlegene vil ikke vite av systemet. De er selvstendig næringsdrivende og kan ikke kommanderes, slik for eksempel Helse Møre og Romsdal har blitt.

Et kapittel forseg i tirsdagens stortingsvedtak er at man med 55 mot 45 stemmer ber regjeringen sikre at kostnadene til Helseplattformen ikke går ut over sykehusstruktur og viktige lokalsykehusfunksjoner i Helse Midt-Norge. Hva disse ordene er verdt i praksis skal bli interessant å se, ikke minst fordi Ap og Høyre stemte imot dette også.

Hvis Helse Møre og Romsdal må gjøre alvor av å legge ned funksjoner, kommer det da mer penger? Eller kommer det bare en beskjed fra statsråden om å finne på noe annet innenfor de budsjettene man har fått? Det siste kan i hvert fall virke mest sannsynlig etter de vage signalene fra Vestre i Stortinget tirsdag.

Pengene til å bøte på skandalen sitter alt annet enn løst. Det viser bevilgningen på 200 millioner kroner til bedring av brukervennligheten. Ikke engang en milliard ville vært nok til å rette opp de grunnleggende manglene, og det gjenstår fortsatt å se hva alle de norske tilpasningene vil medføre av ekstrakostnader når det amerikanske systemet med jevne mellomrom skal oppdateres og oppgraderes.

En samfunnsøkonomisk utredning kan gi oss svar på om det er mest lønnsomt for samfunnet å stoppe her, og regne de påløpte milliardene som sunk cost. Det vil være å se framover, ikke bakover, men det spørs det om vi får vite. Svaret kan være for belastende for de som har sittet med ansvaret.