Herold

FrPs stortingsrepresentant Erlend Wiborg presenterte nylig sin løsning på boligkrisen i E24. Han la frem et representantforslag for Stortinget med 22 endringer i bolig- og byggregelverket, som FrP mener er roten til dagens boligkrise. Blant forslagene er å fjerne en rekke statlige krav til boligbygging og å avvikle eiendomsskatten. Dette er forslag som ikke står i stil med problemets alvor.

Færre unge kommer seg inn på boligmarkedet, og det er veldig vanskelig for førstegangskjøpere å ha råd til bolig uten hjelp fra foreldrene sine. Utleiemarkedet bidrar til ustabile priser som kan jage leietakerne på gaten. Leiemarkedet er usikkert, prisene kan øke raskt og uforutsigbart, og man ender opp med å måtte bruke mye penger som kunne blitt brukt for å investere i en bolig. Uten muligheten til å eie egen bolig, står oss unge i dag uten den samme tryggheten som våre foreldre hadde.

Det er hverken eiendomsskatten eller de statlige kravene om utbygging som er årsaken til dette, det er aktører med stor kapital som kjøper opp boliger til utleie. De kjøper flere boliger, for å så leie de ut dyrt til oss unge. Dette skaper en ond sirkel av høye leiepriser som gjør at unge ikke har råd til å spare, og får derfor ikke boliglån. Det offentlige må stille opp med både flere studentboliger, og flere kommunale utbyggingsprosjekter for førstegangskjøpere.

Høyresiden omtaler ofte eiendomskatten som en byrde og usosial skatt, som bare rammer de som har minst. Men det de ikke sier, er at eiendomsskatten gir totalt 17,5 milliarder inntekt samlet, som går rett til kommunene og finansierer nødvendige offentlige tjenester, som ellers ville bli kuttet. Skole, barnehage og eldreomsorg er blant disse.

Flere av kommunene har også et bunnfradrag på skatten, som skal sikre at de med minst faktisk ikke blir rammet av den.

FrP ser blindt på de faktiske problemene med dagens boligmarked. Disse problemene er noe som må løses sammen i fellesskapet med hjelp fra det offentlige, ikke ved å kutte i skatter.

På veggen til Wiborg henger Ronald Reagans berømte sitat om at staten ikke er løsningen på problemet, staten er problemet. Det høres kanskje slagkraftig ut. Men under Reagan økte både ulikheten og hjemløsheten i USA, samtidig som velferdsordninger ble bygget ned. Så kanskje spørsmålet ikke er om staten er problemet, men hva som skjer når politikere slutter å bruke den til å løse helt grunnleggende samfunnsproblemer.