Herold

Jeg sitter med en dyp og gnagende uro for landet og også fylket vårt om dagen. En uro som jeg vet at mange deler med meg når hverdagen strammer seg til. Når jeg som partileder reiser rundt i landet, ser jeg mange samfunn som bit for bit er i ferd med å miste det nære og trygge, og det som gjør Norge til Norge.

Det er det private næringslivet som i bunn finansierer vår velferd

Vi har verdens største pengebinge i Oljefondet, som selv Onkel Skrue ville vært missunnelig på, men vi forvalter vår formue som om den er utømmelig og kan brukes til å bygge opp et offentlig forbruk ingen andre land i verden er i nærheten av. Det er å spille rulett med folkets penger, i stedet for å investere det i vårt lands fremtid, og sørge for rammebetingelser som gjør at produktiviteten styrkes i det private næringslivet..

Jeg ser det når jeg som partileder reiser landet rundt, og snakker med gründere og småbedrifter i næringsparkene våre, eller den lokale bakeren og frisøren i sentrumsgatene. Dette er folk som står på døgnet rundt, men som nå opplever at uforutsigbare strømregninger spiser opp alt de har av marginer. I et land som flyter over av billig vannkraft, har politikerne i Oslo gjort strømmen vår til en ren eksportvare – og sendt den europeiske gassregningen direkte til Vestfolds arbeidsplasser.

Som om ikke strømprisen var nok, ser vi nå hvordan Skatteetaten spiller hasard med lokalavisenes eksistens. Våre lokale aviser, som forteller historiene våre og holder lokaldemokratiet levende, risikerer en enorm momssmell fordi de satser på video og digitale formater. For firkantede byråkrater i Oslo er ikke lokalavisen limet i samfunnet vårt, det er bare en teknisk post som skal tynes for penger. Hvis avisene må legge 25 prosent moms på abonnementene, tvinges de til enten å kutte i journalistene som dekker Vestfold, eller sende en saftig ekstraregning til leserne.

Får Vestfold den muligheten vi fortjener til å utvikle næringslivet?

Samtidig som vanlige folk og lokale bedrifter må spinke og spare på strømmen, ser vi at det gigantiske Google-datasenteret i nabofylket i Skien tildeles enorme mengder av kraften vår. Dette massive kraftsluket risikerer å støvsuge regionen for billig energi. Konsekvensen er at det lokale næringslivet i Vestfold – de som faktisk skaper varige, norske arbeidsplasser – mister muligheten til fremtidig vekst fordi strømmen allerede er gitt bort til en amerikansk teknologigigant.

Det som gjør meg mest skuffet, er det totale sviket fra de skiftende regjeringene våre. Vi blir fortalt at vi må velge side mellom rødt og blått. Men sannheten er at når flomlysene i Stortinget slukkes, styrer både Høyre og Arbeiderpartiet etter nøyaktig det samme kalde kompasset. De har abdisert og gitt makten til et gigantisk, selvopprettholdende direktoratsvelde.

Senterpartiet og Ap lovet en "tillitsreform" og drahjelp til lokalsamfunnene. Høyre lovet effektivisering gjennom flate kutt. Hva sitter vi i Vestfold igjen med? Flere stoppeklokker, mer byråkrati, mindre lokalkunnskap og en dyp følelse av avmakt.

Det spiller tydeligvis ingen rolle hvem som sitter i regjeringskontorene slik det styres nå, for det er uansett de samme dresskledde konsulentene i rådgivningsselskapene som ordrett lager uttalelsene vi hører, og som legger premissene. Ansvaret pulveriseres, og menneskene glemmes.

Vi er ikke en "kostnad"

Det er på tide å si høyt og tydelig fra: Norge er ikke en bedrift som skal maksimere profitt.

En kreftpasient på det lokale sykehuset er ikke en "produksjonsenhet". En skoleelev i en liten bygdeskole er ikke en kostnadspost. Og Distrikts-Norge er ikke en utgift som må kuttes for at regnestykket i Oslo skal gå opp.

Dette landet ble bygget på nærhet. På tillit. På at vi skal ta vare på hverandre, uansett om vi bor midt på Karl Johan, på landet, i en av Vestfoldbyene eller ytterst på en værhard holme.

Til dere som styrer i vei i en egen boble i Oslo, enten dere har blå eller rød partibok:

• Vi har fått nok av fine ord og fagrapporter.
• Vi vil ha kontrollen over vår egen strøm tilbake.
• Vi vil ha tryggheten i lokalsamfunnene våre tilbake.
• Vi vil ha politikerne våre tilbake – politikere som tør å lede med hjertet, ikke med en kalkulator.

Den dagen vi lar kalde kalkulatorer, Google-subsidier og Oslo-konsulenter erstatte sunn fornuft og hjertevarme, har vi tapt mye av det som gjør Norge til verdens beste land å bo i.