Herold

Berit Klonteig Melby døde 11. mai etter lang tids sykdom. På sitt lune, stillferdige vis var hun en bauta og et forbilde for speiderbevegelsen i Tinn.

Hun var speider selv i oppveksten. Opplevelsene hun fikk da, gjorde nok at hun så en stor verdi i det som hun ønsket å gi videre. Det er ikke mulig å bli best i alt i en så mangslungen aktivitet som speideren. Men om man ikke blir best i bålfyring eller kart og kompass, kan det hende man blir den flinkeste i patruljen på førstehjelp, eller sang, eller naturkjennskap -eller noe annet. Før eller siden finner speiderne det de mestrer godt, og kan begynne å bygge opp seg selv på et sant og godt grunnlag. Samtidig som de ser seg selv i samspill med andre speidere som har andre ferdigheter.

Berit visste dette, og hun så når de unge vokste på de utfordringene som de klarte. Selv om det kanskje var først etter flere forsøk. Hun har gitt mange unge mennesker selvtillit, medmenneskelighet og ballast til å bidra positivt i samfunnet i voksen alder. Det er mange som tenker med glede og takknemlighet på hva Berit gjorde for dem, selv om de kanskje først har forstått det i voksen alder.

Speideren var viktig for Berit, men Berit var enda viktigere for speideren. Takk, Berit. For alt du gjorde så lenge for så mange.

Speiderhilsen

Telebusk krets av Norges speiderforbund.

Jørgen Sando, Kretsleder.